Gatenavn er som regel ikke de sakene som får de politiske bølgene til å gå høyest, men unntakene finnes. I lang tid har Stavanger Ap ønsket å hedre Trond Hegna, 1ste Mai-redaktøren som skrev lederartikkelen «Ingen nordmann til salgs!» og på mange måter definerte motstandskampen mot den tyske okkupasjonsmakten. Samme kveld som publiseringen 28. september 1940 ble Hegna arrestert, senere sendt til Grini og RA-forløperen 1ste Mai ble stengt ned. Senere ble Trond Hegna valgt inn på Stortinget for Ap. Det er neppe noen overdrivelse å påstå at Trond Hegnas leder er den viktigste som er skrevet av noen norsk redaktør noensinne.
[ En morfar for ytringsfrihet ]
Ønsket om en Trond Hegnas gate ved den gamle tomten til Stavanger Tekniske Fagskole i grenselandet mellom Våland og Hillevåg, burde vært relativt enkel å oppfylle. Argumentene mot en Hegna-gate kunne ha vært det opplagte, som at det er nok gater i Stavanger som er oppkalt etter menn. Kjønnsperspektivet var åpenbart ikke til stede da flertallet (Høyre, Venstre, Frp og MDG) i utvalg for by- og samfunnsutvikling heller innstilte på Teknikken etter fagskolen som nå er revet. Politikerne har en lang liste foran seg med historiske personer som fortjener gatenavn, og flere som mottar hederen bør være kvinner. At barnehagen som reises på tomten også skal oppkalles etter Teknikken, er tydeligvis ikke nok for flertallet i utvalget. Teknikken barnehage i Teknikkens gate klinger jo bra.
Mens kjønnsperspektivet uteble, manglet det ikke på stråmenn da spesielt Venstre skulle ytre sin motstand mot Trond Hegnas gate. At Ap ifølge Venstre fremmet forslaget om Trond Hegna fordi redaktøren var en partifelle, er oppsiktsvekkende. Andre regimer har hatt glede av å oppkalle både gater og byer etter sine storheter, men den tenkningen er neppe utbredt i Stavanger Arbeiderparti. I det samme grenselandet mellom Våland og Hillevåg er det for øvrig to andre gater som er oppkalt etter politikere, nemlig Jan Johnsens gate og Cecilie Tvedts gate, uten at verken Høyre eller Venstre er blitt møtt med tilsvarende argumenter som nå brukes mot Trond Hegnas gate og Ap.
Trond Hegna var en av de journalistene og redaktørene som risikerte alt for det han trodde på. Mangelen på de historiske perspektivene og oppvisningen i smålighet i utvalg for by- og samfunnsutvikling kommer på toppen av alt bare noen dager etter at Nobels fredspris ble tildelt til redaktørene Maria Ressa og Dmitrij Muratov – to pressefolk som i likhet med Trond Hegna risikerer alt.