Rogalands Avis mener

Arven etter Willoch

Hva dagens politikere har å lære av Kåre Willoch (1928-2021)? Blant annet evnen til å lytte og lære.

Kåre Willoch
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Det er ikke alle tidligere statsministere forunt å få prege samfunnsdebatten så sterkt som Kåre Willoch gjorde etter sin avgang i 1986. Etter noen år som fylkesmann gikk Willoch over i rollen som eldre statsmann – der han fikk finpusset sine analytiske evner, lagt noen lag selvironi på sin bitende retorikk og ikke minst videreutviklet en egenskap altfor mange politikere mangler; nemlig å lytte, lære og å skifte standpunkt når det er nødvendig. Willoch var så visst retthaversk, men likevel i stand til å resonnere uten rådgivert-redigerte talepunkter.

Endringsviljen var ikke et utslag av prinsippløshet, men fordi Willoch definerte konservatisme som noe annet enn «alt var bedre før» og stivbeinthet. Willochs konservatisme var tilsynelatende bygd på reformene, og ifølge ham selv ikke omveltninger. Da KrF tidlig på 80-tallet nektet å gå inn i en regjering som styrte på grunnlag av den da ferske abortloven, gikk Kåre Willoch heller inn for å styre en mindretallsregjering. Som eldre statsmann og frigjort fra sine offisielle roller ble Willoch en markant talsmann for palestinernes rettigheter, selvsagt stikk i strid med den yngre Willoch som motarbeidet palestinske forsøk på å etablere representasjonskontor i Norge. Før sykdom tvang Willoch vekk fra det offentlige liv, markerte han seg kraftig i klimadebatten og ikke minst som en forkjemper for økt barnetrygd.

Det konservative ståstedet slik Willoch så det, var ikke til hinder for å innta radikale standpunkt så lenge det var innenfor sosialøkonomens oppfatning av hva som var ansvarlige økonomiske rammer. Midtøsten-standpunktet var basert på Willochs evne til å lytte, lære og tenke – ikke minst etter å ha besøkt de palestinske områdene. Willoch avviste anklagene fra de mest ytterliggående Israel-vennene ved å vise til folkeretten.

Kåre Willoch og Høyre surfet på en bølge av reformer og frislipp på 1980-tallet. Avviklingen av NRK-monopolet, endringer av butikkers åpningstider og annen oppmyking var nødvendige reformer i et samfunn der lover og utvikling ikke hang sammen, men de store spørsmålene som diskuteres er selvsagt knyttet til frislippet av kredittlovgivingen og boligmarkedet. Jappetiden på 80-tallet ble avløst av økonomisk krise som ble løst både med moderate lønnsoppgjør og nedskriving av kroneverdien. At Norge måtte kvitte seg med en tankegang som var preget av etterkrigstid, var åpenbart og illustreres ved at Gro Harlem Brundtland beholdt Høyres reformer.

Diskusjonen må stå om ikke Kåre Willochs frislipp var alt annet enn moderat, konservativ og i strid med ansvarlighet og måtehold, og hvordan 1980-tallets reformer la grunnlaget for dagens ulikhetssamfunn.


Mer fra: Rogalands Avis mener