Rogalands Avis mener

Look to Bergen? Nei takk

Bergensk byråd har tatt over som kaos-metafor etter polsk riksdag. Er det noe å trakte etter?

Det er ikkje registrert nokon koronasmitta personar i Bergen det siste døgnet.
Foto: Erik Johansen / NTB / NPK
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Vanligvis skal bergenserne ha for seg selv hvor de legger traseer for bybanen sin, eller hvilke av de sju fjellene som skal penetreres for å bygge tunnel. I Norge er det til daglig bare lokalnyheter fra Oslo som opphøyes til nasjonale nyheter, men avgangen til byrådet i Bergen denne uken er viktig for flere av flere grunner. For Stavangers del er valget av styringsform et stadig tilbakevendende tema. Senest i fjor sommer ba Frp om å få utredet fordeler og ulemper ved parlamentarisme – kort sagt en byregjering utgått av bystyret og med muligheter for å gå av eller å bli sparket.

Stavanger og de aller fleste kommuner og fylkeskommuner holder seg til den trauste formannskapsmodellen fra 1837. Ordføreren er den politiske lederen, og en av fordelene er at mindretallets representasjon i formannskapet sikrer at flere blir hørt. I en parlamentarisk modell som Bergen og Oslo følger, har ordføreren en mer symbolsk rolle, mens det politiske liv ledes av en byrådsleder som har en funksjon som ligner statsministerens. En av fordelene er at byrådet både kan stille kabinettsspørsmål for å true med å gå hvis det ikke får viljen sin, eventuelt kan byrådet bli møtt med mistillit fra bystyret og bli kastet. Tydeligere politiske skillelinjer og klarere plassering av ansvar teller på plussiden.

En av ulempene i den bergenske modellen har vært oppflising av småpartier, stadig flere uavhengige representanter og intern splittelse om hvorvidt bybanetraseen til Åsane skal gå over verdensarven Bryggen eller legges i tunnel. Striden følger heller ikke partiene – på onsdag sto Rødt og Høyre sammen om tunnelalternativet. At byrådslederen fra Ap kastet kortene og nekter å ta makten igjen hvis tunnelpartiene ikke gir seg, er bokstavelig talt sette makt bak ordene. At tunneltilhengerne ikke vil få flertall for finansieringen av traseen, er en del av farsen som kalles bergensk parlamentarisme.

Er den stavangerske og rogalandske formannskapsmodellen å foretrekke? Jevnt over er det en fordel at et mindretall sitter nærmere makten, selv om Stavanger og Rogaland også har hatt sine farser, som da bybanen mellom Stavanger og Sandnes tapte i fylkestinget med én stemme. Selv om Miljøpartiet De Grønne har brutt med flertallet i fylkestinget og selv om det innimellom klages over en hardere tone i lokalpolitikken i Stavanger, unngår et stort mindretall å sitte på utsiden. Uavhengig av systemvalg er det uansett viktig å gjøre det bergenserne ikke fikser for tiden – nemlig å belite seg (= å gi seg, red.anm.). Vilje til samarbeid og evnen til å søke kompromisser må tilstrebes enten det heter formannskap eller parlamentarisme.



Mer fra: Rogalands Avis mener