Det er forståelig at Høyre fremdeles strever med å finne seg selv etter 24 år med ordførermakten i Stavanger. Først suksessrike år med Leif Johan Sevland, deretter med Christine Sagen Helgø før en Ap-ledet koalisjon overtok i 2019. Maktpartiet Høyre har vært pragmatisk og gjerne søkt samarbeid med Ap, spesielt i de offensive byutviklingsprosjektene. Som et parti som ikke er veldig glad i eiendomsskatt, men som trenger pengene, har Stavanger Høyre overlatt det til Frp å ri prinsipper om å fjerne eiendomsskatt.
[ Slik blir eiendomsskatten på din bolig ]
Nå har vindene snudd og Høyres kappe med dem. Noe underlig timet etter et utspill der flertallspartiene krymper eiendomsskatten med 126 millioner kroner de neste årene, rykker en samlet opposisjon ut i Aftenbladet og vil fjerne hele skatten hvis de vinner valget i 2023. I 2022 legger kommunedirektøren i sitt budsjettforslag opp til å få inn 260 millioner i eiendomsskatt, og de siste årene har denne inntekten ligget på den positive siden av en kvart milliard i året. Eiendomsskatten og avkastningen og avdragene fra det interkommunale selskapet Lyse, har skapt romslige forhold på investeringssiden i Stavanger i en årrekke. Oppussing av skoler, bygging av idrettsanlegg, satsing på konserthuset og Bjergsted-miljøet og Tou har vært gjennomførbare fordi ikke minst Høyre har tenkt helhetlig. Det trengs inntekter for å investere i en attraktiv by, og en attraktiv by gir flere innbyggere som kan betale skatt.
At Høyre etter alle årene med makt og styringserfaring vil kvitte seg med noen hundre millioner i årlige inntekter, er valgflesk fra billighyllene. Det er riktig som ordførerkandidat og gruppeleder Sissel Knutsen Hegdal sier at det meste går mye bedre nå sammenlignet med Høyres perioder med finanskrise, oljeprisfall og tilstrømning av flyktninger. Men ved siden av å overse andre deler av Høyres 24 år ved makten med høy Lykkeland-faktor, glemmer Hegdal og partiet hennes tilsynelatende de overordnede økonomiske målene Stavanger-politikerne pleier å være enige om.
Kommunedirektøren har pekt på mål som større netto driftsresultat enn 2 %, egenfinansiering av investeringer på minst 50 % og gjeldsgrad på minst 60 %. Målet om driftsresultat ryker i 2022 og gjeldsgraden stiger fra 73 til 85 % i 2025. På godt norsk: Stavanger kommune må i større grad låne penger for å investere i bygninger og anlegg. Å saldere bortfallet av inntekter mellom 250 og 300 millioner med at det på randen av eldrebølgen og nedgang i skatteinntekter går bedre nå enn under finanskrisen, er lite troverdig. Høyre, av alle partier, kjenner godt til de økonomiske utfordringene som er i vente, og de bør vite at fromme ønsker ikke gir penger i kommunekassen.