Rogalands Avis mener

Trøbbel ved Ullandhaugtårnet

Det er mye som kan gjøres for å bringe Ullandhaugtårnet nærmere folket. Tursti i tretoppene bør ikke stå på tiltakslisten.

Ullandhaugtårnet
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Ullandhaugtårnet er blant Stavangers landemerker, og har vært det siden telekommunikasjonstårnet ble reist av det daværende Televerket i 1964 på samme område som Turistforeningen bygde et tårn i 1895.

Det er – i hvert fall på noenlunde klare dager – synlig fra store deler av regionen og fjerner tvil om hva som er retningen til Stavanger fra Ryfylke og Jæren. Uten å dra sammenligningen altfor langt, men Ullandhaugtårnet går alders- og teknologimessig inn i samme epoke som Tryvannstårnet (1962) og Berliner Fernsehturm (1965), som alle ble bygget i en tid da det måtte reises svære tårn for å videreformidle kringkastingssignaler.

Siden Lyse har overtatt og de gamle funksjonene som teletårn stort sett er avviklet, blir det naturlig om en debatt om etterbruken. Ullandhaugtårnets beliggenhet i det som er ett av de få skogs- og naturområdene innenfor Stavangers gamle kommunegrenser som har en viss utstrekning, gjør området både sårbart og spesielt. Nylig avviste politikerne klokt nok å avvise en rulleskibane i utkanten av Sørmarka, mens de nå i kommunalutvalget sier ja til en mulighetsstudie der en tursti i tretoppene skal avsluttes oppe i tårnet. Om det ikke akkurat er en rasering av Sørmarka slik Frps gruppeleder Leif Arne Moi Nilsen uttrykker det, ser i det minste forslaget ut som et arkitektonisk jippo.

Tretoppturer kan i likhet med hytter i trærne være spennende nok, men ved kanten av Sørmarka vil en gangvei fra trærne og opp i tårnet være et forstyrrende element. Tårnet er en attraksjon i seg selv, og kan gjøres langt mer attraktivt som turmål med helt andre midler enn inngrep i Stavangers sparsommelige natur. Utstillinger, museumsvirksomhet og restaurant kan bidra til å få opp interessen, og det trengs ikke gangveier i trærne når det finnes utmerkede turstier på bakken i Sørmarka.

Det er ofte grunn til å være på vakt når politikerne drar fram «reiselivsprosjekt», «turistmål» og «spennende destinasjon» – som er noen av fynd- og jubelordene som er brukt i Aftenbladets artikkel fra møtet i kommunalutvalget på tirsdag. Slike karakteristikker kan få ethvert dårlig påfunn til å skinne. Når et politisk flertall allerede har lagt restriksjoner på inngrep i Sørmarka, bør de samme politikerne se at det er skapt såpass presedens at forsiktig bruk av Sørmarka må ha forrang. Ullandhaugtårnet og skogsområdet Sørmarka har mer enn nok kvaliteter i seg selv, og trenger noe annet enn ideer fra tegnebordet for å bli løftet.



Bjørn G. Sæbø

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis