Rogalands Avis mener

Historisk i Gamle Stavanger

Stavangers nyeste museum er en historisk begivenhet av flere grunner.

Iddis
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Etablering av et nye museer er ikke noe som skjer hvert tiår, slik at åpningen av museumsanlegget Iddis i Gamle Stavanger er historieskriving i seg selv. De som har lagt turen innom Stavangers mest historiske strøk i det siste, har fått med seg hva som er på gang mellom de hvite trehusene. Museumsanlegget Iddis Norsk grafisk museum og Norsk hermetikkmuseum har på lavmælt vis funnet sin plass i småhusbebyggelsen, etter at arkitektfirmaet Eder Biesel Arkitekter i 2015 vant arkitektkonkurransen med prosjektet «Møte i Gamle Stavanger». Både framstilling av hermetikk og produksjon av trykksaker i museets setteri og trykkeri, er samlet i det nye museet i Gamle Stavanger.

For en siddis er det lett å få tak i hva museet Iddis står for. Som navnet – etter «iddikett» – antyder, viser museet de historiske båndene mellom to av Stavangers viktigste industrigrener før oljå tok over. Hermetikkindustrien var dominerende i Stavanger fra 1870-tallet og holdt det gående i snaut 100 år, og i 1915 var næringen så gigantisk at det ble eksportert 350 millioner sardinbokser herfra og ut til verdensmarkedet. Hermetikkindustrien er også arbeiderhistorie og byhistorie. At 65 prosent av Stavangers industriarbeidsplasser var i hermetikken i de beste årene, påvirket generasjoner.

Og at det i en periode var 80 (!) hermetikkfabrikker i byen styrer byutviklingen i stor grad den dag i dag. Stavangers største transformasjoner skjer nettopp i de strøkene der fabrikkpipene sto som tettest.

En sardinboks måtte selvsagt utstyres med etikett som sa noe om produsent og innhold, og her kom den grafiske industrien inn i bildet. Den dag i dag har grafisk industri et sterkt fotfeste i Stavanger – ikke minst fordi hermetikkindustrien trengte både etiketter og reklame. For godt voksne siddiser som gjerne har samlet på iddiser og ikke minst har laget pillefygerter av dem, er denne historiske koblingen mellom to industrigrener en selvfølge. For yngre siddiser, tilflyttere og turister er det nye museet en rundtur i en historie som bare ligger noen tiår tilbake.

Museer er levende historieundervisning, og for en by som har svingt så ekstremt fra opp- og nedturer som Stavanger, er det viktig å ha denne evnen til fornyelse med oss. Byen har svingt mellom ytterpunkter som seilskip, hermetikk og olje – og takket være stadig mer oppdaterte museer er det lettere å holde historiebevisstheten oppe.

Bjørn G. Sæbø

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis