Samme dag som nok en strømrekord slås, legger regjeringen fram tilleggsproposisjonen til neste års statsbudsjett. Det er her den ferske Støre-regjeringen gjør sine endringer i statsbudsjettforslaget Solberg-regjeringen la fram like før den gikk av. Det sier seg selv at en regjering som bare har noen uker på baken, har begrenset med tid og kapasitet til å kaste om på et helt statsbudsjett, men noen forventninger må alltid innfris. Retning må settes og ny kurs stakes ut. Ekstra spenningsmomenter legges inn før vedtaket like før jul siden Jonas Gahr Støres mindretallsregjering må forhandle med SV for å oppnå flertall for budsjettet i Stortinget.
[ Dette betyr statsbudsjettet for lommeboken ]
Det lå i kortene at en regjering bestående av Ap og Sp må gjøre noe med strømsjokket som rammer forbrukerne. I valgkampen lovet Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum at strømpriser skulle være en av hovedsakene i regjeringsforhandlingene og i statsbudsjettet. Vedum innfrir med andre ord løftene når han legger opp til en reduksjon i elavgiften på 2,9 milliarder kroner.
Ulempen ved avgifter er kjent fra de forskjelligste debatter. Avgifter er flate – alle betaler likt – og det åpenbare urettferdige ligger i at den deltidsansatte betaler like mye som direktøren. Den manglende progressive innretningen er en innebygd sosial og økonomisk urettferdighet som partiene er svært klar over når de snekrer politikken sin. En avgift som går opp skal følges av at en annen avgift går ned, er for eksempel Aps rådende prinsipp.
Den manglende progressive innretningen blir også tydelig når regjeringen nå vil kompensere for økte strømpriser ved å ta inn mindre i nettleie, som er prisen som betales for å få overført strøm hjem til boligen. Det henger ikke akkurat på greip at direktøren – som ikke legger særlig merke til nettleien i sitt privatbudsjett – skal kompenseres på samme måte som den deltidsansatte. De store regionale forskjellene i strømprisene belønner også de delene av landet som faktisk har temmelig moderat strømpris for tiden. For en regjering som prioriterer distriktene, må det regnes som en ekstrabonus at folk i Nord-Norge i tillegg til langt lavere strømpriser også skal nyte godt av lavere elavgift.
Lavere elavgift har også en nedside som er ekstra stygg i samme uke som innspurten på klimatoppmøtet i Glasgow. Storforbrukerne av strøm, det vil si folk med store hus og hytter, får med andre ord ekstra støtte fra regjeringen. Det er paradoksalt at det gis ikke-målrettet støtte i en tid der flere har godt av å tenke energisparing – og der strømkunder med dårlig råd burde ha fått målrettet hjelp.