Rogalands Avis mener

Lekser? Slipp rektorene fri!

Er det virkelig snikinnføring av leksefri skole flertallet i Stavanger kommunestyre prøver seg på?

Lekser
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Kleivane skole i Sandnes har trolig inspirert politikere, lærere og foreldre til nok en runde om lekser i skolen. Rektor Berit Voster Heggen på den nyåpnede barneskolen vakte oppsikt da hun erklærte at Kleivane skal være leksefri. Både Voster Heggen og andre tilhengere av leksefri skole står på trygg grunn – det samme gjør for så vidt tilhengerne av lekser.

Mandagens kommunestyredebatt i Stavanger viste at politikernes synspunkter dekker hele bredden i leksedebatten. Forslagsstiller Eirik Faret Sakariassen (SV) ønsker å ta debatten. Erlend Jordal (H) vil la skolene finne ut selv om de vil ha lekser – og sannelig greide ikke Frp å bruke snik-ordet her også, som da Kristoffer Sivertsen anklaget sine motstandere for å snikinnføre leksefri skole. Hadde Frp gjort leksen sin og sjekket forskriftene gitt av Utdanningsdirektoratet, ville de ha sett at det ikke er krav om at skolen gir lekser.

Stavanger kommunestyre har heller ikke krevd at byens barne- og ungdomsskoler skal ha lekser, men mandagens flertall inviterer til diskusjon om hvorvidt skolene skal være leksefri, ha mindre lekser enn i dag eller fortsatt ha lekser. At Frp forveksler «diskusjon» med «snikinnføring» er mest problematisk for Frp – et parti som ellers er opptatt av at politikerne skal blande seg minst mulig inn i folks liv.

En leksediskusjon bør være åpen og forhåpentligvis ikke basert på anekdotiske bevis – det kan ofte være slik at både politikere, foreldre og andre som skal synse i vei om skolen, har sin egen skolehverdag fra 1980-tallet som bakgrunn for egne meninger. I stedet for svogerforskning går det an å lene seg på skoleforskning, som ikke overraskende peker i ulike retninger. Funnene Utdanningsdirektoratet har gjort i sin litteraturgjennomgang viser at lekser ikke entydig er et strålende tiltak, eller entydig er fælt. Når virker lekser best? Jo, de «bidrar til litt bedre læring for elever på ungdomstrinn og i videregående skole», men at det er andre deler av skolen som betyr mer for læringen. Lekser forsterker også ulikhet ved at elever med «lav sosioøkonomisk bakgrunn», det vil si med foresatte med lav inntekt og lav utdannelse, har mindre utbytte av lekser. I mattefaget kan for eksempel lekser føre til konflikt mellom elev og foreldre, gjerne fordi metodene har utviklet seg siden mor og far gikk på skolen.

Leksediskusjonen er fornuftig å ta, men med så mange ulike faktorer som spiller inn – elevenes alder og bakgrunn og antallet lærere på skolen for å nevne noen – bør konklusjonen gå i retning av dit blant andre Erlend Jordal peker. Nemlig at det er skolene selv som må avgjøre om de skal ha lekser eller ei. Rektorene vet hvor skoen, eller rettere sagt leksene, trykker.


Bjørn G. Sæbø

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis