Stavanger Høyre har gjort et grep ved å velge ordførerkandidat allerede i høst, slik Aftenbladet har omtalt. I stedet for å nominere sin nummer én høsten før kommunevalget, skal Høyre foreta kåringen av ordførerkandidat allerede neste måned. Tanken er at den som velges skal få bruke de snaue to årene fram til kommunevalget i september 2023 til å bygge opp en profil som Høyres potensielt neste ordfører.
[ Høyres nye gruppeleder ønsker å gjøre en forskjell. ]
Det er liten tvil om at Sissel Knutsen Hegdal er den soleklare favoritten til å ta kampen opp mot Kari Nessa Nordtun om makten i Stavanger. Den som er gruppeleder i kommunestyret – slik Hegdal er – stiller med et klart forsprang i nominasjonsprosessen. Så sant Sissel Knutsen Hegdal ikke finner på noen skandaløse sprell eller det er en foreløpig ukjent intern strid i Stavanger Høyre, tyder alt på at den 55 år gamle advokaten vil toppe partiets valgliste. Hegdal kom inn i politikken via engasjement i idretten, har ledet flere kommunalstyrer og er en saksorientert og rutinert lokalpolitiker.
Grepet som innebærer starten på en veldig lang lokalvalgkamp, viser også hvor Stavanger Høyre har bommet de siste årene. Rekruttering og bygging av talenter er minst like viktig i politikken som i fotballen. Der Leif Johan Sevland i sin tid fikk fram Bent Høie, Christine Sagen Helgø, Erlend Jordal, Ole Ueland og flere til, har det lokalpolitiske oppdrettet vært labert. En viktig årsak er selvsagt at Høyre har sittet åtte år i regjering, slik at nye stjerner som Tina Bru og Aleksander Stokkebø har hatt en kortere vei fra lokal- til rikspolitikk. Høyres kommunestyregruppe er solid og erfaren, men det var ikke akkurat et generasjonsskifte som ble foretatt da Sissel Knutsen Hegdal overtok som gruppeleder etter John Peter Hernes (62) i 2020. Kontrasten til sittende ordfører Kari Nessa Nordtun (35) og gruppeleder Dag Mossige (45) sier en del om at Ap har lyktes bedre med talentarbeidet.
Mer tid til alliansebygging er et annet poeng når Høyre peker ut ordførerkandidat i høst. I 2019 fikk bompengestrid, bråket om rushtidsavgiften og veksten til Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) Høyre til å lekke velgere. FNBs støtte til en Ap-ledet allianse var heller ikke overraskende. Det var enkelt å observere at tonen mellom FNB og Ap var – forsiktig uttrykt – langt bedre enn mellom FNB og Høyre og FrP i årene før forrige lokalvalg. Høyre oppfattet aldri alvoret i bompengeopprøret, og et parti som ikke greier å fange opp folkemeningen av frykt for populisme-stempelet, blir fort en valgtaper. Med et FNB som knapt har oppslutning igjen blir Høyres utfordring en annen enn i 2019 – ulempen for partiet er at fornyelsen uteblir og at politikken deres preges av status quo.