Aldri så galt at det ikke er godt for noe, men Kjell Ingolf Ropstads lite ærefulle avgang som partileder og statsråd kan være hendelsen som gir KrF en grunnleggende debatt om sin eksistensberettigelse. Hvis Norge virkelig trenger et kristeligdemokratisk parti må det interne ordskiftet dreie seg mindre om abort og begrensing av kvinners rettigheter, og mer om hvordan folk håndterer hverdagslivene sine.
[ Kommunepolitikar etter valdagen ]
Det er ikke unikt at et parti ligger rett over sperregrensen i et stortingsvalg – som SV (4,1 prosent i 2013) og Sp (5,5 i 2013) – for så å skyte fart. En ny partileder inn og redefinering av sakene partiet skal eie, kan gi en ny giv. Bare spør Audun Lysbakken og Trygve Slagsvold Vedum, som begge overtok partier som lå nede for telling. KrFs utgangspunkt er likevel verre – oversatt til nyere politisk historie betyr stoda i dag at KrF-erne bør legge neste studietur til Venstres Hus. Etter 3,9 prosent i 2009-valget har Venstre kravlet over sperregrensen for tredje stortingsvalg på rad. I 2021-valget var det trolig Venstres rolle som borgerlig klimaparti som vippet Guri Melbys prosjekt i riktig retning.
Saker teller mer enn personer i valg, og KrFs videre liv avhenger av at de når nye velgere gjennom et mer relevant sakseierskap. Før det såkalte retningsvalget i 2018 – om KrF skulle knytte seg til høyre- eller venstresiden som eventuelle regjeringspartnere – var abortspørsmålet allerede i spill. KrFs vektlegging av abort ble forsiktig uttrykt en tapersak, og for første gang siden 1970-tallet samlet folk seg i gatene til abortkamp. I KrFs siste gullalder greide Valgerd Svarstad Haugland og Kjell Magne Bondevik å fange tidsånden på en helt annen måte. På slutten av 1990-tallet ble kontantstøtte KrFs svar på barnehagemangel og skyhøye barnehagepriser, og førte partiet opp til 13,7 prosent i 1997-valget. Bondevik lot seg avbilde med sigar, Valgerd drakk gjerne et glass vin og KrF eide en politisk sak som traff utenfor bedehusmiljøene.
Det er liten tvil om at den folkelige og energiske Olaug Bollestad kan treffe langt flere enn Kjell Ingolf Ropstad og bli Valgerd Svarstad Hauglands arvtaker, men har KrF en sak som bredder ut partiet? Kontantstøtten har vært døende siden makspris ble innført i barnehagene, og fungerer i dag som et anti-integreringstiltak. Samtidig er KrF et parti som med troverdighet kan snakke om andre verdier enn de materielle; hvordan vi tar vare på barn, eldre og alle som faller utenfor i et stress og jag-samfunn. Alternativet er å bli mer kristelig, mindre folkelig, mer bedehus og appell forbeholdt sistegangsvelgerne – slik Kjell Ingolf Ropstads kurs har vært.