Rogalands Avis mener

MDG-tap er ikke klimatap

Miljøpartiet De Grønne havnet under sperregrensen og ble en av valgets store tapere. Deres egen fortelling om at klimaet også ble en valgtaper, er feil.

Une Bastholm
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Rapporten fra FNs klimapanel krasjet rett inn i valgkampoppstarten. Sakseierskapet til klima og miljø løftet MDG opp til 5,5 prosent på gjennomsnittsmålingen for august – en oppslutning som ville gitt partiet en stortingsgruppe på ti representanter. Skolevalget indikerte at klima og miljø ikke var det altoverskyggende temaet likevel. I stedet får MDG inn bare tre representanter – en gedigen nedtur selv om Une Bastholm, Lan Marie Berg og Rasmus Hansson er en sterk trio.

Så tidlig etter valget tyder lite på selvransakelse i MDG, men etter hvert vil nok noen stille spørsmål om hvordan det var mulig å bomme så spektakulært på åpent mål. Flere partier vil ha en sluttdato for norsk oljevirksomhet, men MDG går lengst i å være ultimative. Partileder Une Bastholm stilte et ufravikelig krav om stans i leting etter olje og gass, og ville heller la Støre gå av enn å vrake sitt olje-ultimatum. Kompromisser er utgangspunktet for samarbeidet på Stortinget og i regjeringen, og det er aldri smart å slenge igjen døren til forhandlingsrommet slik MDG har gjort det. I stedet for å understreke et primærstandpunkt og trekke andre partier i sin retning, vant MDG-ernes krav til grønn renhet og rankhet.

Oljå må fases ut og tempoet i utfasingen må skrus opp. For MDG var det nok en stor tabbe å være så insisterende på ultimative krav. I 2020 jobbet fylkesstyret i Rogaland MDG for å fjerne sluttdatoen og tapte kampen, og samtidig tapte det grønneste av partier muligheten til å bli noe mer enn et parti for Oslo og omland. Oppslutning i hovedstaden på 8,5 prosent og sterk tilstedeværelse i Akershus-valgkretser, viser at MDG med noen unntak står sterkest i valgkretser og miljøer som befinner seg fjernest fra kommuner og regioner der olje og gass fremdeles er ryggraden i næringslivet. Avstanden til petroleumsnæringen gjør det lettere for Oslo-fenomenet MDG å framsette ultimatumer. Spriket mellom MDGs oppslutning i Stavanger på 6,5 prosent i 2019 og 3,4 prosent nå kan selvsagt forklares med forskjellen mellom lokal- og stortingsvalg, men sier også at partiets linje blir oppfattet som for kompromissløs.

Det er flere grunner til å argumentere mot at MDG-nedturen er en nedtur for klimaet. SV gikk ikke opp så mye som forventet, mens Audun Lysbakkens lag vil være en klimapådriver når de sannsynligvis deltar i regjeringen. Rødt har også en klimaprofil, og det er verdt å merke seg at både SV og Rødt er opptatt av at byrdene ved klimatiltak ikke skal lempes over på folk med dårlig økonomi. Venstres gjenoppstandelse over sperregrensen sammen med Rødts og SVs vekst, understreker at klimaet ikke tapte valget. Klimasaken lever videre i partier som har skjønt at politikk også dreier seg om forhandlinger og kompromisser.



Bjørn G. Sæbø

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis