Rogalands Avis mener

Bommer bommer på målet

Det nye Stortinget må ta mange vonde diskusjoner. For eksempel om bymiljøpakkene.

Bomring
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Når det 166. ordentlige storting konstitueres, innledes også en fireårsperiode der de folkevalgte må ta store og vanskelige beslutninger. Hvis allerede vedtatt klimapolitikk skal være forpliktende må det nye Stortinget også gjøre seg opp meninger om CO2-avgift og elbil-fordeler – bare for å nevne to av sakene som kommer til å skape heftig debatt.

I likhet med andre klimatiltak inneholder CO2-avgift og elbil-fordeler de beste intensjoner, men de er også fylt opp med negative effekter – som at de rammer sosialt urettferdig. CO2-avgift på 2000 kroner per tonn mot 590 kroner i dag vil gi en pumpepris på bensin på 20 kroner literen, og ramme folk som tjener minst. Flere partier på venstresiden har foreslått ordninger som bremser avgiftssjokket, på samme vis som det også verserer forslag om å sette et tak på elbil-fordeler. Det er som regel ikke de med premiumbiler til over 600.000 som trenger støtte til å kjøpe elbil.

Bymiljøpakkene er også klimatiltak med gode intensjoner, samtidig som pakkene er fylt opp av motsigelser. I et oppslag i Aftenbladet på mandag, peker Sandnes-ordfører Stanley Wirak (Ap) – lengstsittende medlem av styringsgruppen for bymiljøpakken på Nord-Jæren – på selvmotsigelsen. Det er et mål å få til nullvekst i bilbruken, samtidig som trafikken må øke for at bymiljøpakken skal greie budsjettmålet. Forutsetningene for bymiljøpakken ble lagt i 2013 og 2014, da tallgrunnlaget var helt annerledes. Da ble det operert med 5 prosent elbiler, nå er elbilandelen på 21 prosent. Inntektssvikten er massiv selv om elbilene betaler halv bomavgift. Flere enn Wirak har pekt på hvordan bymiljøpakkene er skrudd sammen med innebygde motsetninger. Blant de mange tingene som ikke henger på greip er hvordan folkevalgte ordførere er menige medlemmer av en gruppe som styres av en byråkrat fra Vegvesenet. Maktfordelingen er snudd på hodet; det er selvsagt politikerne som skal styre byråkratiet.

Aftenbladets oppslag om bymiljøpakkens budsjettmål og inntekter avdekker at inntektene er redusert med 56,6 millioner kroner sammenlignet med de sju første månedene i 2019. Hvis det ikke skulle oppstå en plutselig trafikkvekst ut året, vil budsjettsprekken bli 110 millioner i år. Hver måned tas det inn halvparten av de 137 millioner kronene som var forutsatt da bymiljøpakken ble vedtatt i Stortinget. Verken politikere eller Vegvesenet kunne forutse koronapandemien som brøt ut i mars 2020, men både de iboende motsetningene i bymiljøpakken og endringene jobbing på hjemmekontor fører med seg, taler for at det nye Stortinget tar den vonde og vanskelige debatten.

Bjørn G. Sæbø

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis