Politiske vedtak uten utredninger og saksforberedelser kan ofte havne på ville veier. Byråkratiets rolle i demokratiet er å sørge for at alle sider av en sak blir belyst slik at politikerne kan ha solide grunnlag for sine vedtak. Mandagens vedtak om å droppe replikker i kommunestyremøtet – heldigvis som et prøveprosjekt – må ha vært et slikt påfunn. At forslaget fra Eirik Faret Sakariassen (SV) ble vedtatt fordi kommunestyredebattene har fungert bra på Teams, slik Aftenbladet omtaler saken, er å begynne i helt feil ende. Kommentarer på Facebook kan fjernes, mens replikker på et politisk møte er et demokratisk verktøy for å klargjøre standpunkt. De kan ikke fjernes.
[ Ap og Frp har styrt sammen i Sandnes i ti år ]
Debattklimaet i Stavanger kommunestyre er blitt hardere, ja visst, men sammenlignet med hva? I Leif Johan Sevlands perioder som ordfører var pragmatismen stor og skillelinjene vanskelige å få øye på, rett og slett fordi Ap i større eller mindre grad var en del av et samarbeid. Aps kursendring innebar at partiet skulle profilere egne saker i større grad og melde seg på som ordførerparti. Ikke overraskende har dette ført til tydeligere skillelinjer i Stavanger-politikken. Legg på polariserende enkeltsaker – og oppskriften på et hardere politisk klima er gitt.
Debatt i et politisk forum som kommunestyresalen eller stortingssalen skal ideelt sett tydeliggjøre politikernes valg. At et innlegg i et kommunestyremøte følges opp av replikker, er en del av argumentasjonen og motargumentasjonen som er en forutsetning for politikken. Både på Stortinget og i kommunepolitikken er slike ordskifter regulert, både når det gjelder lengden for innlegg og replikker. En god leder av kommunestyremøtene – slik Stavanger har i ordfører Kari Nessa Nordtun – sørger for god flyt og god tone ved å holde tiden og ikke minst slå ned på språkbruk.
Alt kan ikke klubbes. I likhet med sosiale medier kan også replikker fra en talerstol misbrukes. Hvert møte har eksempler på politikere som tar ordet for å sende en hilsen hjem, og innimellom oppstår det utslag av hersketeknikk. Stråmannsargumentasjon og usaklige personangrep forekommer, men løses slikt ved å rive vekk muligheten for replikk som et element i debatten? Enda et problem ved debatten om kommunestyredebatten er mangelen på konkrete eksempler, slik at det er vanskelig for velgerne å forstå hvorfor mandagens flertall måtte kneble seg selv.
Det må være opp til partienes gruppeledere å sørge for at debattnivået er innenfor. Kunsten å skille mellom sak og person er alltid vanskelig, men aldri umulig.