Rogalands Avis mener

Vill vekst? Nei takk

Boligprisene i Stavanger sank såvidt det var i mai. Eiendomsmeglerne får heller bite i seg skuffelsen.

Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Det må ha vært litt vondt for eiendomsmeglerne å konstatere at boligprisene i Stavanger sank med 0,1 prosent i mai måned, og 0,4 prosent når sesongkorrigeringer tas med. Den marginale nedturen står ikke helt i stil med bonanza-forventningene E24 la opp til tidligere i uken. Der het det begeistret at «etter flere kjølige boligår etter oljekrisen har Stavanger-boliger nå skutt opp i pris. Mer vekst er i vente». Og: «Det er lenge siden vi har sett slik prisvekst her, sier Linn Høen Thommessen, partner og eiendomsmegler i Eie Stavanger». Det siste året har boligprisene i Stavanger økt med 11 prosent, og det er ikke rart at meglerne begynte å finne fram prosecco-flaskene etter en oppgang på 3,4 prosent i april, mot 0,3 prosent på landsbasis.

De månedlige statistikkene og eiendomsmeglernes egeninteresse i å snakke opp markedet, er en gjennomgangsmelodi. De siste årene har boligmarkedet i Oslo med god hjelp av lav eller fraværende rente, steget så heftig at folk med gjennomsnittlige inntekter presses ut av hovedstaden. Før oljeprisfallet snudde hele bransjen på hodet høsten 2014, var Stavanger i det samme vill vekst-modusen. Oljepriser på 100 dollar fatet, elleville lønninger og direkterute til Houston var tidsånden i 2014. Veksten i boligveksten hang også sammen med en periode med laber boligbygging, slik at et lavt tilbud skapte prispress.

Det norske boligmarkedet har levd et vilt liv siden frislippet på 1980-tallet. En av de virkelig store fordelene er at de politikerne liker å omtale som vanlige folk, kan eie sin egen bolig. Noen-og-femtiåringer som unnslapp boligkrakket på slutten av 80-tallet og kjøpte seg inn på 90-tallet, har tatt del i en formuesvekst som er eventyrlig. Baksiden av frislippet er at voksengenerasjonen trekker stigen etter seg. Mange har råd til å bidra til egne barns boligkjøp – ulempen er at alternativene for førstegangsetablerere uten velstående foreldre er bortimot fraværende. Mangelen på egenkapital styrer dem over i en Catch 22-situasjon, der de må være på et leiemarked som er så dyrt at det blir umulig å bygge seg opp egenkapital.

Et stabilt boligmarked er i alles interesse – ikke engang eiendomsmeglerne kan synes det er behagelig med så bratte opp- og nedturer. For å komme dit må utbygginger tilpasset småbarnsfamilier fortsette, slik det er i emning på Revheim og Hundvåg, men politikerne må også ta flere boligpolitiske grep for å hjelpe personer uten egenkapital/rike foreldre. Utvikling av leie for eie er blant de kloke tiltakene som må utvikles.




Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis