Rogalands Avis mener

Stille fra sykehusene

Er det mediers nysgjerrighet som er grunnen til at journalister vil ha informasjon om grottefesten som kom ut av kontroll?

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Norges håndtering av pandemien hviler på åpenhet og tillit, men hverdagen før og under korona viser at helseforetak og sykehus tier der de tidligere informerte. Journalisters tilgang til informasjon er overlatt til foretakenes tolkning, skal vi tro statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helsedepartementet. Bransjenettstedet Medier24 har i en rekke artikler rettet søkelyset mot hvordan flere helseforetak nekter å informere om pasienters helsetilstand. Pressens offentlighetsutvalg har ønsket en bred diskusjon om helseforetakenes manglende åpenhet etter at Helse Vest og flere sykehus siden 2019 har strammet inn informasjonen, men er blitt møtt med denne avvisningen fra Erlandsen: «Ethvert helseforetak er en selvstendig juridisk enhet. Vi skal ikke lage en oppskrift for å strømlinjeforme den lovpålagte plikten sykehusene har til å sørge for at de ikke bryter taushetsplikten.»

Flere premisser under Erlandsens uttalelse svikter. Det ene er at taushetsplikt er til hinder for å gi opplysninger til journalister etter en ulykke. Å unnlate å gi identifiserende opplysninger om en pasient er en selvfølge, og både Justisdepartementet og Helsedirektoratet har slått fast at taushetsplikt ikke er til hinder for å informere så lenge opplysninger er anonymiserte. Det kan heller ikke være opp til et sykehus å tro at helsepersonellovens ord om taushetsplikt setter både Grunnloven og forvaltningsloven til side, slik flere gjør i dag og som de oppmuntres til av statssekretær Erlandsen.

Flere eksempler viser hvordan det går når sykehusene definerer pressehenvendelser som «garnityr» og styrt av «nysgjerrighet». Etter den nesten-fatale grottefesten i Oslo 29. august i fjor tok det flere dager før offentligheten ble klar over at flere ungdommer var døden nær. Aftenposten klaget på den mangelfulle informasjonen, og understreket det opplagte i at avisen selv er i stand til å forvalte informasjon som blir gitt. Koronadødsfall på sykehjem er et annet tema som fortjener journalistikk. Hvordan skal samfunnet få visshet i at omsorgen for koronasyke eldre har vært forsvarlig uten å vite om de eldre fikk behandling på sykehjem eller sykehus? Redaktørstyrte medier følger Vær varsom-plakaten og Pressens faglige utvalg står klar til å felle publikasjoner som ikke tar presseetiske hensyn. Helseforetak og sykehus er ganske riktig selvstendige juridiske enheter, noe de har til felles med andre statlige, fylkeskommunale og kommunale organer som er underlagt offentlighetsloven.

«Åpenhet» og «tillit» må være mer enn talepunkter på statsministerens pressekonferanser. Det er påfallende at regjeringen bagatalliserer behovet for en type journalistikk som blant annet trengs for å vurdere koronahåndteringen.

Mer fra: Rogalands Avis mener