Rogalands Avis mener

Politiets trolljegere

Politiets nettpatrulje skal jakte nettroll før høstens valg, men politiet må være åpne om hvordan de jobber. Politiet kan være jegere, men ikke moderatorer.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Operasjon Nettroll er navnet Sør-Vest politidistrikt har satt på arbeidet med å forhindre kriminaliteten som utøves på internett. De sosiale mediene har gitt uendelige muligheter til å diskutere, involvere og engasjere, med tilsvarende muligheter for å hate og true. Nettrollene – definert som personer som «bevisst manipulerer og forstyrrer nettbasert kommunikasjon» – dekker også andre problemområder på nettet enn de politiet skal jobbe med, men opprettelsen av en operasjon som tar for seg hatkriminalitet mot de folkevalgtes offentlige profiler ønskes velkommen. I forkant av et valg blir dette arbeidet spesielt viktig.

Hatkriminalitet dekkes av straffeloven, og i de siste årene har Sør-Vest politidistrikt vist ved flere anledninger at sosiale medier ikke er lovløse rom. Mens ungdommer gjerne opplever hets på Snapchat og Instagram, er spesielt Facebook blitt voksenarenaen for politikerhets. Nyhetssøk viser hvordan tidligere Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) og tidligere fylkesordfører Solveig Ege Tengesdal (KrF) møtte hets og trusler i forbindelse med den nye bomringen på Nord-Jæren. Helgø anmeldte ikke til politiet, mens Tengesdal anmeldte enkeltpersoner. Det er heller ikke tvil om at holdninger følges opp av handlinger. Tidligere Klepp-ordfører Ane Marie Braut Nese (H) har fortalt om hvordan hun og hennes familie ble utsatt for hets, vold og hærverk. Bompengedemonstranters storming av bystyresalen i Stavanger i oktober 2018 var et frampek mot en senere storming av en demokratisk institusjon – forårsaket av hat og hets på sosiale medier.

Hets og hatkriminalitet på sosiale medier kan få politikere til å vegre seg mot å stille til valg, slik at utøvelsen av demokratiet blir skadelidende. En KS-rapport slår fast at henleggelser og fravær av straff kan være et signal til publikum at trusler og hatefulle ytringer er lov. Når hetserne møtes med politireaksjoner som spenner fra oppringing til advarsler i kommentarfelt, hjemmebesøk, inndraging av datautstyr og anmeldelse, viser politiet både at straffeloven håndheves og at folkevalgte ikke er fritt vilt.

Jakten på troll i politikernes kommentarfelt krever godt skolerte politifolk og åpenhet om kriterier, framgangsmåte og reaksjoner. Ytringsfriheten skal ikke knebles av overivrige politipatruljer på Facebook – da bikker det over til politistatsmetoder. Det er ekstremt viktig at politiet ved hver inngripen forklarer hvorfor de slår til og ut fra hvilken lovhjemmel. Netthetsernes misforståtte tolkning av ytringsfrihet er at alt er lov – også hets. Politiet skal gripe inn mot straffbar kriminalitet, ikke moderere debatt.

Mer fra: Rogalands Avis mener