Rogalands Avis mener

Alltid en dag å huske

2. verdenskrig er langt unna. Holdningene som utløste 2. verdenskrig er rundt oss hele tiden.

Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Det tynnes ut i tidsvitnenes rekker. 81 år etter at Nazi-Tysklands soldater invaderte Norge er det stadig færre til å fortelle om hvordan det var å få landet sitt okkupert, hvordan hverdagen var under fremmed styresett og hvordan redselen for arrestasjoner og vold hang over hverdagen.

Noen kan gjerne mene at det går inflasjon i alt vi skal minnes, enten det er de to verdenskrigene eller store katastrofer. Spesielt 2. verdenskrig har skapt flere generasjoner historikere med sine bestemte tolkninger – som igjen blir utfordret faglig og journalistisk. Svært kontroversielle bidrag i det siste er Marte Michelets bok «Hva visste Hjemmefronten?» og Stavanger-regissøren Alexander Kristiansens dokumentarserie «Frontkjempere». Begge har prøvd og delvis feilet i forsøkene på å stille nye spørsmål ved et historisk materiale som langt ifra er ferdig analysert, men både Michelet og Kristiansen illustrerer at hver ny generasjon må tilnærme seg historien om 2. verdenskrig på nye måter.

Serien om frontkjemperne – nordmenn som trakk i tysk uniform – er blant annet kritisert for å legge for mye vekt på ungdommelig idealisme, eventyrlyst og antikommunisme som motiv for å la seg verve, mens det nazistiske motivet er underspilt. Og mens øyevitnebeskrivelsene snart er overlatt til historiebøkene, er ideologien som skapte krigen dessverre altfor levende. Å nedtone holdninger som forårsaker handlinger er kjent stoff når det kommer til diskusjonen om frontkjemperne, og forbindelsen mellom holdninger og handlinger er diskusjoner som spesielt knyttes til dagens høyreekstremisme.

AUF foretar for tiden et prisverdig arbeid gjennom boken «Aldri tie, aldri glemme», der de vil få fram og analysere holdningene som førte fram til Anders Behring Breiviks angrep på Regjeringskvartalet og massakre på barn og ungdommer på Utøya 22. juli 2011. Tidligere i år har historikeren Hallvard Notaker gitt ut boken «Arbeiderpartiet og 22. juli» der historien om hvordan Ap ble rammet av terroren trer tydeligere fram. Disse bøkene er en del av et helt nødvendig arbeid mot et høyreekstremt tankesett som ikke er kapslet inn som en annen historisk gjenstand, men fortsetter å utgjøre en trussel den dag i dag.

Rasismen, antisemittismen og undermenneske-tankegangen som utgjør nazismen døde ikke ut i 1945. De to terroraksjonene som har rammet Norge i nyere tid er begge utført av høyreekstremister oppvokst midt iblant oss, og er det noe vi skal lære av krigshistorien så er det at de ekstreme holdningene ikke skal bagatelliseres.


Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis