Rogalands Avis mener

Vaksine-klokskap

En fersk studie fra USA viser at AstraZeneca-vaksinen er trygg. Den norske holdningen om videre undersøkelser, er antakelig det tryggeste.

Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Ifølge BBC har 32.000 personer har deltatt i studien. Den amerikanske studien viser 79 prosents effektivitet mot å utvikle symptomatisk sykdomsforløp, og 100 prosent effektivitet mot alvorlig sykdom, skriver AstraZeneca i en pressemelding. Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) går inn for at slike tilfeller skal tas med i preparatomtalen og pakningsvedlegget til vaksinen, og både EMA og Verdens helseorganisasjon (WHO) mener AstraZeneca er trygg.

Søndag sendte Statens legemiddelverk ut en pressemelding med nyheten om at to nye pasienter er døde av blodpropp etter å ha mottatt AstraZeneca-vaksinen – som Norge har satt på pause. Torsdag var fem pasienter under 50 år innlagt med alvorlige blodpropper, lave blodplateverdier og blødning etter å ha tatt vaksinen. Tre av de innlagte var helsearbeidere, ifølge VG. Overlege og professor Pål André Holme ved Rikshospitalet mener dødsfallene kommer etter en kraftig immunrespons som høyst sannsynlig kommer etter vaksinen. Vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo har også uttalt til TV 2 at hun neppe tror AstraZeneca tas i bruk i Norge med mindre det kan påvises en faktor bak dødsfallene som ikke kan knyttes til vaksinen.

Det er viktig å understreke at det ikke er påvist årsakssammenheng mellom vaksinen og blodproppene, eller om det er snakk om sammenfall av begivenheter. Statistikken er på vaksinens side – for det er forsvinnende få personer i Norge som døde i perioden etter at de mottok AstraZeneca. Samtidig er dødsårsakene så spesielle og behovet for visshet så stort at vaksinepausen er en klok avgjørelse.

Vaksineskeptikerne har selvsagt tatt tilfellene av blodpropp og dødsfall til inntekt for sitt syn, men nettopp norske helsemyndigheters grundige arbeid for å finne en eventuell årsakssammenheng, må virke betryggende. Det er ikke EMA eller WHO som har siste ordet om vaksineprogrammer, men de enkelte lands helsemyndigheter. I stedet for å jobbe omgitt av taushet, har Rikshospitalets Pål André Holme, Camilla Stoltenberg fra FHI og Steinar Madsen fra Legemiddelverket, vært åpne om den tvilen og usikkerheten som har gitt grunnlag for videre undersøkelser. All vaksine har en risiko, men dette er en risiko som aksepteres så lenge sykdommen er så mye mer risikabel enn preparatet. Denne aksepten hviler på at fagfolkene gjør alt de kan for å rydde vekk tvil.




Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis