På denne tiden i fjor var et globalt smitteutbrudd gruoppvekkende, men også litt spennende. Dugnaden (som politikerne effektivt har ødelagt som begrep) innebar en ekstra giv for mange. Lærere lærte seg Teams på rekordtid, butikkansatte jobbet overtid for å fylle hyllene, restaurantene innførte hent hjem-løsninger og kulturlivet spilte konserter i strie strømmer på nettet. Det var til og med festlig å ta lønningspils på Teams og Zoom, så lenge det varte.
[ Stavanger og Sandnes satser alternativt 17. mai. ]
Følelsen av å være tilbake i den forjettede normaliteten er gang på gang slått tilbake. Først dukker det opp britiske, sørafrikanske og brasilianske mutantvirus som både er mer smittsomme og kanskje også farligere enn originalen. Deretter viser det seg at vaksineringen som startet i romjulen var basert på en overoptimistisk plan om leveranser som ikke kommer hurtig nok fordi flere produsenter har problemer med kapasiteten. Deretter settes vaksineringen med AstraZenica-vaksinen på pause fordi det kan være en sammenheng mellom preparatet og dødsfall som følge av blodpropp og lave blodplateverdier. Samtidig innfører Oslo og Viken den strengeste nedstengningen siden mars i fjor, mens Haugesund og naboområdene også har så høyt smittepress at de måtte be om nasjonale tiltak.
På Nord-Jæren er livet langt fra normalisert, men vi kan i det minste leve så fritt at det går an å handle på kjøpesentre, trene på treningssentre, reise med buss og tog og tilbringe arbeidstid innimellom på kontorer – alt mens skolene og barnehagene er åpne. Smittevernmyndigheter i Stavanger og Sandnes har understreket at regionen likevel balanserer på en knivsegg. Det skal lite til før de helsefaglige rådene til lokalpolitikerne går ut på å innføre strengere tiltak, og da er vi tilbake til perioden etter jul da Nord-Jæren lå på smittetoppen i landet.
De eldre og utsatte er stort sett ferdig vaksinerte, men vissheten om at unge mennesker kan rammes hardt av virusmutantene og at sykehusinnleggelsene for denne gruppen er på vei oppover, gjør at vi må fortsette å bremse det sosiale livet. Tidligere erfaringer går ut på at smitten stiger etter ferier når folk har vært på reisefot. Lysere dager og høyere temperaturer gjør det også fristende å feste utendørs – spesielt for unge som ikke kan samles inne. Å begrense feriereiser i påsken og å forklare tenåringen at fest med gjengen ute ikke er en god idé akkurat nå, er kanskje det som skal til for å unngå en ny, lokal bølge. Selv om alle er drittlei.