Tradisjonen er at idrett og politikk lever separate liv. Det skal sparkes ball og løpes fort på tvers av nasjoner, etnisk tilhørighet, ideologi og religion – i hvert fall ifølge idealene. Hva så når de store mesterskapene i de største idrettene er blitt de autoritære og totalitære regimenes måte å drive «sportsvasking» for å framstille seg selv i et bedre lys? Penger fra De forente arabiske emirater står bak Manchester Citys suksess i England og FC Barcelona var i flere år sponset av Qatar Airways. Eksemplene er langt flere, og internasjonal idrett er infisert av penger via sportsvasking.
[ Vikinghordene stiller klar vil egen klubb. ]
Fotball-VM i Russland, OL i Kina og Fotball-VM i Qatar er ferske eksempler på hvordan ikke-demokratiske nasjoner kjøper seg omdømme. Nordkoreanske gjestearbeidere jobbet under uverdige forhold på russernes stadionanlegg og minst 6500 gjestearbeidere har mistet livet i forbindelse med forberedelsene til neste års verdensmesterskap. Den engelske avisen The Guardian og det norske fotballtidsskriftet Josimar har rapportert om de forferdelige forholdene i land som korrupte ledere i de internasjonale forbundene har pekt ut. Det gamle regimet i det internasjonale fotballforbundet FIFA er rensket ut, men at råttenskapen har satt seg fast illustreres ved at FIFA-president Gianni Infantino nylig deltok i en hyllestvideo av Saudi-Arabia. For øvrig det samme regimet som tok livet av den saudiske journalisten Jamal Khashoggi.
Det er bra at norske fotballtilhengere og flere klubber tar til orde for en boikott. Bare diskusjonen i seg selv er i ferd med å gi effekt. Aksjonen fansen har startet er omtalt i Der Spiegel i fotballstormakten Tyskland, og det vil vekke global oppsikt hvis landslaget til Erling Braut Haaland trekker seg fra kvalifiseringen til VM i Qatar. Samtidig er motargumentene sterke. Hvorfor boikottet vi ikke OL i Beijing eller Sotsji? Hvor mye hjalp boikotten av OL i Moskva i 1980? Verken Fellesforbundet eller ILO støtter en boikott, mens Amnesty International ikke ønsker å ta stilling.
Det var feil å gi VM i fotball til Qatar, men en boikott nå uten at en samlet norsk idrettsbevegelse har en overordnet strategi vil være et spark i luften. Idretten må kutte ut illusjonen om idrett for seg og politikk for seg, for å danne allianser med politikerne og næringslivet slik at endringer kan skje. En begynnelse vil være å stille krav til arrangørland om rettigheter for arbeidere.