For tiden pågår det oppmuntringskampanjer på flere kanaler for å få ungdommer til å søke på yrkesfag. Fristen er 1. mars, og det er noen tusen tiendeklassinger som sitter på gjerdet og lurer på hvilken side de skal hoppe ned på. Yrkesfag eller studiespesialiserende, studiespesialiserende eller yrkesfag?
Politikere og toppene i næringslivsorganisasjonene snakker på inn- og utpust om hvor viktig det er med yrkesfagutdanning, fagbrev og hvordan en slik vei kan brukes i et videre utdanningsløp. Det er bra. I Rogaland har denne strategien virket godt – så godt at vi er best i landet på tildelte læreplasser. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 81,5 prosent av alle som ønsket å bli lærlinger i 2020 fikk tilbud om læreplass. Dette er riktig nok en nedgang, og den er sannsynligvis koronarelatert. Flere bedrifter som allerede har permittert ansatte har nølt med å ta inn lærlinger.
Mangel på hender til å plukke jordbær sist sommer og til å sløye skrei i Lofotfisket, har fått flere til å peke på det åpenbare. Vi har 200.000 arbeidsledige, samtidig som vi mangler folk både i fiskeri, jordbruk og ikke minst håndverksfagene. Sett bort fra enkelte konservative politikeres oppfatning om at gode trygdeordninger holder folk vekke fra arbeidslivet, er det åpenbart at mye som må repareres.
LES OGSÅ: Vetle er en av 2500 lærlinger som startet opplæringen midt i koronåret.
For eksempel at krav om lærlingplasser etterleves. Det er et lovpålagt krav at bedrifter som får kontrakt med det offentlige må ha lærlinger. En evaluering Oslo Economics nylig gjennomførte om lærlingklausulen viser at det er stor sannsynlig at bedrifter kan unnlate å oppfylle kravet når de får en offentlig oppdragsgiver. Kravet stilles bare over visse terskelverdier i kontraktene, noe som påvirker hvor mange lærlinger som tas inn. I tillegg til å jobbe for å mobilisere ungdommer til å søke yrkesfag, må det sjekkes at lovkravet om lærlingklausul faktisk etterleves.