I 1997 var 36,9 minstemålet for Arbeiderpartiet i valget. Oppslutningen ble 35 prosent, og Thorbjørn Jagland gikk av som statsminister. I den første partimålingen i 2021 – utført av Klassekampen og Nationen – oppnår Ap 17,5 prosent. Senterpartiet ligger godt foran med 22,6 prosent, mens Høyre er landets største parti. Hva Støre skal gjøre er norsk politikks mest betente ikke-korona-spørsmål.
LES OGSÅ: Se listen: Slik skal sentrum forandres.
To av grepene som Støre ikke bør gjøre er enten å gå i strupen på Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, eller å overlate styringen av Ap til andre. Begge alternativene er nevnt som løsninger på Aps akutte problemer, men sannsynligvis er det ene dårligere enn det andre. Sp kommer til å være Aps hovedallierte i en eventuell rødgrønn regjering, og åpne konflikter i en lang valgkamp kan lett dras inn i et framtidig samarbeid. Ap og Sp er ikke hverandres hovedmotstandere, og rødgrønn kjekling kommer kun til å være til Høyres fordel.
I lørdagens Klassekampen går tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen ut og åpner for lederdebatt i forkant av landsmøtet i april. Berntsen peker på sin nevø – Oslo-byrådsleder Raymond Johansen – som en kandidat til å ta over. Mye av årsaken til Aps knall og fall kan knyttes til personstrid. Bråket rundt Trond Giske har åpenbart slitt ut mange i Ap, og det har vært et elendig signal at unge profiler som Jette Christensen gir seg.
LES OGSÅ: Tidligere LO-topp: Senterpartiet er blitt folkets parti.
For mange erke-Ap-ere er det et problem at Jonas Gahr Støre er Jonas Gahr Støre. Han er formuende via familiearv, han er akademiker og fra vestkanten – hvilket skal innebære at han ikke er folkelig nok, har nok grasrotkontakt eller skjønner velgernes problemer. Motstanden mot Støre er til forveksling lik motstanden både Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg møtte.
Flere enn Sp har vært høyt oppe på målinger og falt, men for Ap er ikke løsningen å angripe en alliert eller å sparke partilederen. I en tid med rekordhøy arbeidsledighet, behov for statlig involvering i omstillingen av næringslivet og et stadig utryggere arbeidsliv, ligger Aps muligheter i dagen.