Midt i en ufattelig katastrofe går ordføreren i Gjerdrum kommune ut med opplysningen om at alle dokumenter som gjelder byggesaker de siste 10–15 årene, skal være offentlig tilgjengelige. Det sier noe om ryggmargsrefleksen hos ledelsen i en kommune i dyp krise. Å legge ut dokumenter og andre saksopplysninger skal være regelen ifølge offentleglova, men det er en vanlig oppfatning blant politikere og byråkrater at det sikreste er å holde seg til unntakene. Også av denne grunnen er Gjerdrum-ordføreren et forbilde.
LES OGSÅ: Lager liste over verv og honorarer for Stavanger politikerne.
Det oppsiktsvekkende ved flertallspartienes forslag om å lage en offentlig og søkbar liste over verv og honorarer for Stavanger-politikerne, er at det ikke er gjort tidligere pr ryggmargsrefleks. I kommunestyrevedtaket på budsjettmøtet før jul, ble det vedtatt å be administrasjonen om å lage en oversikt over alle de offentlige rollene Stavangers folkevalgte har, og hva de tjener på de ulike rollene. Den av og til omdiskuterte og innimellom problematiske oppdelingen i kommunale og interkommunale foretak og aksjeselskaper som er hel – og halvoffentlige med politikere i styrer og stell, skaper et uoversiktlig landskap. Det er skattebetalernes penger som brukes, og uansett hva man mener om størrelsen på honorarene, har skattebetalerne rett til innsyn.
LES OGSÅ: Hva slags politikere vil vi egentlig ha.
Det er ganske talende at det var en tidligere politiker i form av eks-Frp-topp Trond Birkedal i sin spalte i Aftenbladet, som heiste opp debatten om politikerhonorarer. Det kom fram at Frode Myrhol (FNB) satt igjen med minst 1,8 millioner kroner – mer enn statsministerlønnen – hvis han stilte på alle møter. Det tjener Myrhol til ære at han har vært med på å utforme vedtaket om innsyn i politikerhonorarer, men det sier sitt at det måtte en forhenværende innsider til for å utarbeide oversikten over et uoversiktlig system. En honoraroversikt kan også berede grunnen for nødvendiges diskusjon om styreform og heltidspolitikere.