Leder

«Siddis-ambassade i Oslo»

LEDER: Alle er fra et sted, men statsråder flest er opptatt av å være statsråder for hele landet, ikke bare for Randaberg, Stavanger eller Rogaland, skriver Bjørn G. Sæbø.

Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

I de siste tiårene har Stavanger og regionen på Nord-Jæren på sett og vis hevet seg over den norske nasjonalidretten det er å skylde på Oslo. Vi har vært så høye på petroleumsproduksjon at så lenge Statoil/Equinor og de andre oljeselskapene har hatt hovedkontorer her sammen med Oljedirektoratet, kan for så vidt de i Oslo holde på med sitt. Kampen om veistubber – eller «vegutløysing» som det heter nordover på Vestlandet – har vært under vår verdighet. Økonomien vår har ikke vært like avhengig av skiftende regjeringers politikk. Nå er spillet snudd. Oljå er på vei ut og vi blir mer politikk- enn petroleumsavhengige.


Kan en Stavanger-ambassade i Oslo sette stavangerske og rogalandske saker tydeligere på kartet? Spørsmålet ble reist i Kåkå Kverulantkatedralen onsdag, ganske sikkert inspirert av alt som glipper for tiden. Bergen stiller seg i veien for medisinstudium på UiS, Rogfast er satt på vent, det nye tinghuset, det nye teatret og nybygget til Arkologisk museum er prosjekter som forblir i det blå. Til Aftenbladet sier de to gruppelederne Dag Mossige (Ap) og Sissel Knutsen Hegdal (H) at innsatsen inn mot sentralmakten må økes. LES OGSÅ: Ser mulige Rogfast kutt på opp til fire milliarder.

Dét er neppe noen uenige i, selv om en «ambassade» for Stavanger neppe er veien å gå. Det er ingen automatikk i at en regjering med tre statsråder fra Rogaland skal gi vår region noen fortrinn. Alle er fra et sted, men statsråder flest er opptatt av å være statsråder for hele landet, ikke bare for Randaberg, Stavanger eller Rogaland. Stortingsrepresentant Roy Steffensen (Frp) er nærmest løsningen når han oppfordrer posisjonspolitikerne i Stavanger til å bruke fylkets 14 stortingsrepresentanter som «ambassadører».

Stortingspolitikerne kjenner lokale forhold, de er lettere tilgjengelige enn lobbyister og lokalpolitikere ofte tror – og til enhver tid har en del av representantene innpass hos statsråder. Regional enighet om de viktigste sakene og tett kontakt inn mot Stortinget er bedre enn en «ambassade».

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis