I likhet med elsykler er elsparkesykler en genial oppfinnelse. Enkle, strømdrevne innretninger som tar oss fra A til B på kort tid uten utslipp, er svarene på mange av trafikk- og miljøutfordringene i byene. Så kommer det klassisk, norske dilemmaet der vi lener oss tilbake og håper at ting går seg til. Mens byer som København og Paris har regulert både kjøring og parkering av elsparkesykler, er den norske metoden at regjering og kommune peker på hverandre. Liberaliseringen av veitrafikkloven i fjor førte til at elsparkesykkel nå er definert som vanlig sykkel, slik at kommunene ikke har hjemler til å gripe inn.
Foreløpig er elsparkesykkel-kaoset et hovedstadsfenomen, men som ved alle andre trender er det bare et spørsmål om tid før Oslo-tilstandene melder seg i andre byer. Til VG sier politiet at de frykter dødsulykker, og en redaktør i Aftenposten vurderer å bruke hjelm i Oslos gater. Vel å merke når han går på fortauene som fotgjenger for å beskytte seg mot elsparkesykler. I Stavanger er det foreløpig en forsiktig opptrapping med etablering av steder der en kan leie seg elsparkesykkel – derfor går det kanskje an å ta føre var-diskusjonene før det eventuelle kaoset oppstår? Les også: Over to skader per døgn med elektrisk sparkesykkel
Innføringen av mobile dingser med og uten strøm er bra, men i motsetning til land med sykkelkultur er vi i Norge elendige til å tilrettelegge og håndheve. En tøffere prioritering av sykkelveier og sykkelfelt kan forhindre en del av den farlige miksen av fotgjengere, syklister og nå også elsparkesyklister på fortauene. Dessuten er det få grunner til å rope på flere regler – problemet er håndhevingen av reglene. Ifølge veitrafikklovens paragraf skal enhver «ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade».
Sykling på fortau er ikke ulovlig, men skal skje så sant syklingen «ikke medfører fare eller er til hinder for gående». En litt mer aktiv tilstedeværelse av politiet i den myke delen av trafikken kan gjerne være en idé?