Regjeringen Solberg slutter aldri å forundre. «Den solbergske parlamentarisme» beskriver friheten et regjeringsparti har til å kritisere sin egen regjering. Nå er ordningen tatt helt ut i ytterste konsekvens, der Frp torpederer en fem måneder gammel regjeringsplattform, skroter regjeringens og Stortingets klimamål og går imot nye bypakker i tillegg til en del annen politikk partiet har vært med på å vedta. I praksis stilles det et ultimatum til de andre regjeringspartiene, vel vitende om at kravlisten fra Frps ekstraordinære landsstyremøte på onsdag i praksis er en mistillitserklæring mot egen regjering. LES OGSÅ: Frp bak MDG på ny måling
Ingen utenom en engere krets kjenner en regjerings indre liv, enten den utspiller seg på regjeringskonferanser eller over kaffekoppene i statsministerboligen. Ergo vet vi heller ikke hvordan Erna Solberg håndterer det åpenbare mytteriet Frp er i ferd med å begå. Følger Erna sin vanlige strategi og sitter stille i båten, med håp om at sjauen stilner av seg selv? Retter regjeringssjefen pekefingeren mot Siv Jensen og ber Frp-lederen hente inn fjøslyktene som har hengt ute altfor lenge? Eller kan det være at statsministeren er innforstått med at Frp har lagt ut på den glideflukten som ender med exit fra regjeringen før lokalvalgkampen?
Det siste er ikke usannsynlig. Frp har mistet eierskapet til innvandringssaken, og nå ser også bompengesaken ut til å glippe. Dilemmaet med å ri to hester i posisjon – administrere en veifinansiering de er imot – er blitt så tøff at Frp er i ferd med å implodere. Det bør være til ettertanke for sentrale Frp-ere at Stavanger Frp tidlig så kraften i bompengeaksjonene og sørget for å koble seg på opprøret. Nesten-regjeringskrisen tyder på at den sentrale partiledelsen i Frp ikke har kommunisert god nok med sine egne lokallag – i så fall ville de sørget for både oppdemming mot FNB og en annen holdning til Venstres inntreden i regjeringen.