Erna Solbergs håndtering av Sylvi Listhaugs Facebook-oppdatering og påfølgende nesten-regjeringskrise, har vært «usolbergsk». Statsministeren har bygd sin politiske karriere på saklighet, store sakskunnskaper og evne til å bevare fatningen, noe Erna demonstrerte til fulle da hun løftet et skakkjørt Høyre opp av grøften.
Disse egenskapene sammen med full offentlighet om sitt rotete kjøkken, forklarer Ernas popularitet. Hvordan kan det da ha seg at en statsminister som ellers ser ut til å ha så god kontroll, mistet grepet om Sylvi Listhaug og debatten om debatten om sin eksjustisminister?
Onsdagens duell i Stortingets spontanspørretime med Ap-leder Jonas Gahr Støre og SV-leder Audun Lysbakken, understreker poengene. Erna Solberg er ingen ideolog, hun er en realpolitiker. Statsministeren og Høyre-lederen tilhører en vestlandsk Høyre-tradisjon vi kjenner godt fra Stavanger-politikken og fylkespolitikken. Politikk er et redskap for å få noe gjort, for å utvikle samfunnet og løse oppgaver. Høytsvevende seminarprat om ideologi og identitetspolitikk står Erna Solberg og andre realpolitikere fjernt. Det er ikke uten grunn at Erna Solberg stråler opp når hun møter Tysklands forbundskansler Angela Merkel – inkarnasjonen av en realpolitiker og et forbilde for statsministeren.
Den realpolitiske legningen står i veien for Solbergs forståelse for holdninger som spres på sosiale medier i kjølvannet av Listhaugs aktiviteter. Ikke skjønte Solberg i tide sprengkraften i Listhaugs Facebook-oppdatering, ikke har hun forstått at eks-justisministeren spiller et spill som styrker Frps velgerbase, men undergraver regjeringen.
Solberg vil brette opp ermene og få regjeringen i arbeid igjen, men uten dypere forståelse for den ikke-praktiske delen av politikken, ideologi, ideer, symboler – det Siv Jensen kaller «bare ord» – vil Listhaug-marerittet ikke ta slutt med det første.