Når flertallspartiene i fylkestinget går inn for å kutte i overføringene til arabisk og latin i videregående skole, bør begrunnelsene være gode. Det er de ikke. Til Aftenbladet sier Simon Næsse (Ap), leder av opplæringsutvalget, at «språkkunnskap i skolen er alltid en god ting, men vi må dessverre kutte på noe.» Det er ikke en lovpålagt oppgave at videregåendeelever kan få lære seg arabisk eller latin. En større politisk forståelse for viktigheten av språkfag burde derimot ha vært lovpålagt.
Fylkesbudsjettet står og faller neppe med de 800.000 kronene flertallskoalisjonen vil ta fra arabisk og latin. Kuttet er en del av et større bilde, der humanistiske fag – les «unyttige» – legges ned. Tidligere har UiS gjort seg bemerket ved å legge ned årskursene i tysk, spansk og fransk – også det med sparing som begrunnelse. De såkalt myke fagene viser seg å være vanskelige å forsvare når det både må spares penger, og når næringslivet etterspør praktikere, ingeniører og realister. Dersom fylkets flertallspartier hadde tenkt seg om litt lenger enn det tar å kutte 800.000, ville de ha funnet de gode argumentene for å beholde både arabisk og latin. Det førstnevnte er et verdensspråk, og kunnskapene om arabisk språk og kultur er vesentlig for å dempe en av de største konfliktene i vår tid.
At fylket som eier av videregående skoler kutter arabiskfaget, er en skivebom. Ansvaret for kunnskaper, integrering og brubygging over til islam, ligger også hos fylkeskommunen og andre skoleeiere – noe som gjør nedprioriteringen ekstra håpløs.
Latin kan sikkert i enda større grad oppfattes som «luksus», men tilbudet på Sandnes videregående er mer enn klassisk dannelse. Fag som medisin, farmasi, juss og teologi har mye latin, og den romanske språkgruppen bygger på latin. En region med akademiske ambisjoner vil framstå som fattigere uten et undervisningstilbud i det som var lingua franca.