At «Det smedle på Skansen» er basiskunnskap for gode siddiser gjennom bydikter Andreas «Ajax» Jacobsens klassiske teaterstykke fra 1957. Når det «smedle» på Skansen enda en gang, er det en utbrytergruppe i Høyre som står bak. Bystyrevedtaket mot hotellplaner i området som huset Stavangers forsvarsanlegg på tidlig 1800-tall, er gledelig, men ikke så veldig overraskende.
LES OGSÅ: Stoppet riving av trehus på Holmen
Det store smellet i vedtaket var selvsagt at fire så profilerte Høyre-politikere som Cille Ihle, Odd Jo Forsell, Kjell Erik Grøsfjeld og Aleksander Stokkebø brøt ut og dannet flertall sammen med Venstre, Ap, SV, Sp, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Trehusbyen og bevaring utgjør en gren av politikken i Stavanger som strekker seg tilbake til byantikvar Einar Hedéns kamp for Gamle Stavanger på 1950-tallet. Ikke minst har retningslinjene for Trehusbyen skjerpet politikernes og innbyggernes bevissthet for å ta vare på husene som ble bygget fram til 2. verdenskrig – og som er Europas største sammenhengende trehusbebyggelse.
Utbyggermetodene i Stavanger følger ofte dette sporet: Verneverdige hus kjøpes opp billig, før de står til forfalls i håp om at den politiske og administrative behandlingen gir unntak fra vern. Det skal ikke være slik at nybygging i sentrum er forbudt, men i en tid med lave hotellbelegg er ikke enda et hotell det byen trenger. Skansen-vedtaket er en strek i sanden mot utbygging av Stavangers historiske strøk.
Stavangers særpreg kommer ikke til uttrykk gjennom fancy hoteller. Turister og andre tilreisende lar seg fascinere av det genuine – som i Gamle Stavanger og fargegaten Øvre Holmegate. Mens bevaringskampen på 50-tallet vekket etterkrigsgenerasjonen, står Fargegata som vår tids eksempel på suksessrik bybevaring. Noen spann med maling, hyggelige utesteder, bord og stoler i gatene – og byen tas i bruk på en helt annen måte enn glass og stål inviterer til.
PS: Beklageligvis manglet papirversjonen av denne lederen opplysningen om at SV er blant partiene som stemte for bevaring.