Av: Pål Mitsem
Jan Erik Søndeland, Stavanger Venstre, går i dagens avis (18. mai 2020) kraftig ut mot de som prøver å trenere og spolere Rogfast. Slik jeg ser det har lykken vært bedre enn forstanden når prosjektet nå er satt på vent/er stanset! Lange tunneler, og særlig de under vann, er i utgangspunktet hasardiøs gambling med samfunnets midler. Teknologien for bygging av tunneler med mulig vanninnsig ble utviklet for tunneler under Themsen i London og Seinen i Paris. Begge steder kunne man benytte fryseteknologi og bygge tunnelene i frosset masse. Denne teknologi er ikke tilgjengelig hvis avstanden mellom den masse som skal fryses inn og fryseaggregatene blir så stor at varmetapet overstiger fryseeffekten. I Ryfast balanserte man med hva som var mulig. Dyktig ledelse og hell gjorde at man klarte det! Fjellmassene var bedre enn man egentlig hadde lov å vente. Når det gjelder Rogfast, er forholdet at det etter omfattende grunnboringer ble advart i anbudsinnbydelsen til i alle fall Kvitsøy-tunnelen om at fjellmassene var dårlige. Da er det det rene vanvidd å presse frem byggingen av en tunnell. Jeg tror aldri det blir noe av Rogfast, med doble tunnelløp i en 30 km lang sløyfe fra Randaberg via Kvitsøy til (og over) Bokn, slik planen er nå. 60 km med tunneler i det som er beskrevet som dårlig fjell er rene harakiri, med samfunnets penger. Lykken er bedre enn forstanden når det har stoppet opp i byråkratiet.
Debatt: Den uforståelige kampen mot Rogfast
Ved Helsingborg i Sverige startet de i 1992 byggingen av den såkalte Scanlink-tunnellen, en dobbelt jernbanetunnel på bare 8,7 km under Hallandsås, langt fra havet! Den ble kraftig forsinket og mange ganger dyrere enn beregnet på grunn av vanninnsig. Den ble åpnet kort før 2016. Kostnaden hadde i mellomtiden eskalert fra 1 milliard til 10,5 milliarder svenske kroner. Så kan vi diskutere: Var det fordi svenskene er dumme? Eller var det fordi man har en risiko ved tunneler, også på land, som man gjør klokt i å ta hensyn til, og unngå hvis man kan? Jeg har tro på Rogfast som en 8 km lang rørbro i stål og betong, med Condeep-teknologi, direkte fra Morteviga til Arsvågen, med tilknytning til det veisystem som alt er bygget. Jeg fikk i januar 2020 opplyst av det tekniske miljø som utviklet Condeep-plattformene, Olav Olsen AS, at teknologien nå har nådd så langt at en rørbro kan bygges direkte fra Morteviga til Arsvågen, en strekning på 8 km. Jeg var sterkt uenig i byggingen av Ryfast, med doble veitunneler. Jeg gikk sterkt inn for Høgsfjordrøret fra Lauvvik til Oanes, som kunne bygges med den teknologi man hadde i år 2010. Det ble valgt bort til fordel for Ryfast. Høgsfjordrøret ville vært nesten nedbetalt nå, om det var blitt valgt. I stedet skal Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune, nå i disse korona-tider nå slite med selvskyldnergarantier for bompengeinntekter på henholdsvis 5,4 milliarder og 2,33 milliarder kroner. Ingen kan vel i dag si hvordan det vil gå, og lokal presse er taus om problemet. Det å presse på med Rogfast med tradisjonell og foreldret teknologi, vil være kvalifisert uklokt. Jeg håper at Venstre, og andre partier, velger riktig hest for Rogfast – rørbro fra Morteviga til Arsvågen. Det gjelder også om vi skal fortsette med utmerkede ferger i enda noen år. Condeep-teknologien var fantastisk for utviklingen av norsk olje og gass. Flott hvis den også kan sikre gode veiforbindelser i Norge og i utlandet, for eksempel i land med opptil 17.000 øyer (Indonesia) og 7.500 øyer (Phillipinene) og en rekke andre land. Kanskje rørbro-bygging kan bli en ny norsk vekst-industri?