Kunstlyset kveler stjernehimmelen

DEBATT: Lysforurensning handler om de negative konsekvensene av overflødig menneskeskapt lys.

Av Thomas Bendiksen, representant i Utvalget for by- og samfunnsutvikling, MDG

I år ble det Norgesferie på de fleste av oss og vi er mange som sitter igjen med fine opplevelser fra en telttur ved et fiskevann, overnatting i hengekøye eller på terrassen på en hytte på fjellet. Forhåpentlig er vi også mange som har fått oppleve hvor magisk nattehimmelen vår er når vi kommer oss litt utenfor byen og jordbruksområdene. Dessverre forsvinner stjernehimmelen visuelt i takt med utbyggingen på jorden.

Mye av lyset fra nattehimmelen kveles av lysforurensning lenge før det når oss på jorden. Og jo flere områder vi urbaniserer, jo verre blir situasjonen. Kortfilmen Lost in light viser effektivt hvor stor innvirkning lysforurensning har.

Lysforurensning handler om de negative konsekvensene av overflødig menneskeskapt lys. Overskuddslys er sløsing av energi som har uheldig innvirkning både for astronomi, biologi og helse. Når nattehimmelen blir lysere, blir det vanskeligere å observere stjerner og planeter. Kunstig lys visker ut kontrasten mellom dag og natt. Dette forringer dyrs og insekters muligheter til å navigere, og endrer deres naturlige døgnrytme. Forskning har vist at opplyste netter også har innvirkning på oss mennesker og på vår biologiske klokke.   

Som utdannet lysdesigner vet jeg at min bransje må ta en del av skylden for lysforurensningen i byene med gatelys, reklameskilt og fasadebelysning. Et kikk på Light pollution map på nettet avslører derimot at de største enkeltsynderne i vår region finner vi i drivhusene på Finnøy og Jæren, og på flyplassen på Sola. 

Kan vi snu den negative utviklingen? 

Mye må løses med gode globale og nasjonale føringer og tiltak for å begrense lysforurensning. Det er lite hensiktsmessig å retningsbestemme belysningen på en flyplass, for her er jo nettopp poenget at flyene skal kunne se landingsstripene på lang avstand. Derimot kan man skjerpe bruken av dem slik at de kun er tent når det er behov for dem. 

Drivhusene på Finnøy og Jæren er det derimot enklere å gjøre noe med. Nederland har i en årrekke strategisk samarbeidet med næringen for å redusere lysforurensningen. Ved å installere reflekterende persienner som er fra på dagtid når solen skinner, og for om kvelden når vekst lysene tennes, forhindrer man lysforurensning samtidig som man får høyere utnyttelse av kunstlyset. Erfaringer fra Nederland er at dette er dyrt å installere i eksisterende drivhus, men burde som et minimum være et krav ved nybygg. Her kan man se for seg en ordning med statlig støtte.

Vi kan også gjøre en hel del på kommunalt nivå som kan forbedre situasjonen. Først og fremst kan vi velge retningsbestemt gatebelysning som lyser ned der hvor vi har bruk for lyset. Vi kan ha en bevisst holdning til valg av lyskilde. Vi kan montere flere lyktestolper med lavere lysutbytte framfor færre kraftige. Og vi kan ved hjelp av bevegelsessensorer dimme lyset opp og ned etter behov.

I høst skal Stavanger kommune behandle sin belysningsstrategi og her gjelder det om å finne de gode tiltakene for lysbesparende tiltak samtidig som vi naturligvis beholder og forbedrer sikkerheten, trygghet og den gode estetiske opplevelsen som lys kan så effektivt kan bidra til.

Kulturer verden over har latt seg fascinere av stjernehimmelen i årtusener. Mørket har en verdi og naturen bør beskyttes mot lys. I Norge regnes fortsatt ikke lys som forurensning ifølge lovgivningen. På La Palma er derimot himmel vernet med en egen himmelov. Det er kanskje på tide vi henter fram kvalitetene ved mørket i Norge også.