Krise med regjeringens forslag til kriselov

LEDER: Kriseloven kan komme til å gå gjennom i Stortinget uten den debatten og kritikken som høringer og offentlighet bidrar til, skriver Bjørn G. Sæbø.

Siden Norge så å si ble stengt ned torsdag 12. mars, har regjeringen og Stortinget vist at statsmaktene håndterer koronakrisen effektivt. Krisepakkene har kommet på løpende bånd, regjeringspartiene har vært konstruktive og opposisjonen kritisk når det trengs. Når regjeringen fremmer forslag til Stortinget, er det likevel grunn for flere stortingspolitikere enn Bjørnar Moxnes (Rødt) å slå alarm.


Kriselovforslaget ble kjent for offentligheten onsdag, der regjeringen kan gis fullmakt til å fastsette forskrifter som fraviker gjeldende lov – bortsett fra menneskerettighetene og Grunnloven. Erna Solberg argumenterer med effektivitet og at kriselov må til for å dekke områder smittevernloven ikke svarer på, for eksempel endringer som gjelder NAV. Kriseloven kan komme til å gå gjennom i Stortinget uten den debatten og kritikken som høringer og offentlighet bidrar til. Da de første krisepakkene passerte Stortinget sist helg, var det nettopp en aktiv og kritisk opposisjon som sørget for forbedringer i permitteringsreglene. Den mest ekstreme lovendringen i fredstid kan bli vedtatt uten at det har vært en reell, offentlig debatt. Erna Solberg vil selvsagt det beste med kriseloven, men statsministerens krav til effektivitet holder ikke. Ernas egen regjering og Stortinget har vært en oppvisning i hurtigbehandling av krise den siste uken.


Vi vet ikke om Stortinget kan komme i en situasjon der ikke 85 representanter er til stede, noe som er minstekravet for å oppheve en forskrift i kriseloven. Som flere peker på kan maktfordelingsprinsippet mellom regjeringen og Stortinget være truet. Fædrelandsvennens politiske redaktør har foreslått samlingsregjering for å håndtere krisen. En annen løsning for å sikre demokratisk kontroll og maktfordelingen, er å ta inn politikere fra opposisjonen som korona-ansvarlig statsråd uten departements, slik førsteamanuensis og seniorforsker i jus, Morten Walløe Tvedt, har foreslått i VG.