Den løpende diskusjonen mellom fagmiljøene, Helsedirektoratet, regjeringen og Stortinget om koronahåndteringen, har vist seg å være en norsk fordel. At ingen sitter med fasiten og at veien blir til mens vi går ut av pandemien, gjør det lettere å godta skiftende tiltak. Likevel: I koronainnspurten føles det som om sykkelen har punktert og kjedet hoppet av noen hundre meter fra mål.
Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og regjeringen holder kortene skjult når de skal diskutere strategien for de kommende månedene. Det er forståelig at for mye sprik må unngås, noe som ble i overkant godt illustrert med innføringen av ring-systemet etter utbruddene i Nordre Follo. Dessuten skaper oppblomstringer nye bekymringer. Kristiansand har på kort tid gått fra så å si smittefri til blodrød, mens Stavanger på noen dager har fått utbrudd på St. Svithun videregående og flere grunnskoler. Vinterferie og påskeferie kan også vippe smittetallene i feil retning.
Bent Høie, Espen Rostrup Nakstad, Camilla Stoltenberg og andre gode krefter er sikkert lei av å høre seg selv gjenta de samme poengene på pressekonferanse etter pressekonferanse, men med fridager forut, snart vår i luften og få måneder fram til en fullvaksinert befolkning, kan det være lurt i hvert fall å diskutere grep rundt massetesting. Danskene ser for seg en modell der hele befolkningen skal testes, men forskere ved NTNU i Trondheim har gjentatte ganger vært ute i mediene med oppfordringer om å se på massetester. Professor Eivind Almaas’ modell går ut på å teste regelmessig et høyt antall personer i områder med høyt smittepress, og et forsøk gjøres i disse dager i Trondheim der studenter leverer inn spyttprøver jevnlig.
NTNU-modellen bør opp til vurdering, spesielt siden vi risikerer enda en smittetopp før mållinjen kan krysses.