Kontorbyggbygging i Stavanger må midlertidig forbys

DEBATT: Er det god økonomi å la eksisterende lokaler stå og forfalle?

Av: Bjørn Jarle Johannesen.

Under de gjeldende tilstander i samfunnet og med de resultater og konsekvenser vi opplever, er det naturlig at regionale, kommunale myndigheter er tvunget til å kunne ta nye beslutninger på eksisterende vedtak. Vi har i mange år hatt en overetablering på matvaresektoren i landet, noe som holdt bidro til at matvareprisene steg. Vi hadde en periode like mange matvarebutikker, nok til omtrent det nordiske markedet

Myndighetene har derfor måtte ta grep med en form for handelsreguleringer. Ett eksempel er Biltema på Forus, som ikke får anledning til å selge hele sitt produktspekter. Bruker dette som ett aktuelt eksempel.

Vi har kunstige høye priser på boliger i distriktet/Norge. Det hevdes at dette skyldes for liten igangsetting av byggeprosjekter og når de så blir presentert for publikum så blir de ikke realisert før der er tilstrekkelig nok interesse og kontrakt tegninger.

For en lekmann så virker det urimelig at løsningen alltid er blitt boligblokker, vel i det minste virker det slik. Det underlige for meg er at kvadratmeteren i en boligblokk ofte er langt høyere enn lavbebyggelse, enebolig, rekkehus.

Det kan virke som at utnyttelsen av areal har betydning for denne utvikling? I så fall er det nødvendigvis ikke bra for ungdoms bolig etableringen.

Der er om lag 360.000 m2 ledige kontorlokaler i Stavanger/Forus distriktet. Dersom der hadde vært 3000 ledige boliger i distriktet så er det grunn til å tro og forvente at lokale myndigheter ikke ville tillatt boligbygging i en framtid, til markedet og tilgjengeligheten har blitt utflatet. Noe annet ville vært misbruk av arbeidskraft og generelt kostnadsdrivende for samfunnet og ikke i tråd med intensjonene i Paris-avtalen, det grønne fotavtrykk.

Det forundrer meg derfor stort at myndighetene i Stavanger og for den sak skyld Sandnes har så forherligende tanker rundt aktuelle planer for den slags virksomhet.

I tillegg til at en tenker brukt indrefileten i byene til unødvendige kontorbygg.

Snakke meg om bruk og kast mentalitet. Sist, rett før jul ble det gamle Trygdekontoret i Kleivå fraflyttet. Hvor mange år de har vært der kan jeg ikke si, men Stavanger kommune så snitt til å stikke av og flytte inn i nye lokaler i det nye Herbarium-bygget (det gamle Epa-bygget for de mer kjente). Dermed ble bygget fylt opp og utbygger kunne videreselge hele bygget til eksterne investorer. 

Kapitalkreftene fikk en gevinst, men hva oss andre som skal observere det naturlig forfall i nabolaget?

Jeg har intet imot kapitalismen. Har drevet næringsvirksomhet sel i alle år, men ... Tilbake sitter vi nå med nok ett tomt bygg i Kleivå, nabolaget til de fra før ledige 10.000 kvadratmeter kontorlokalene i St. St. Olav.

Der det nå planlegges nytt 15 etasjes prestisjebygg, kontorbygg for om lag 600 ansatte, pluss ett par andre prosjekter med arbeidsplasser som også skal flyttes vekk fra eksisterende lokaler. Ingen nye jobber skapt altså, bare nye tomme kontorlokaler.

Eksisterende lokaler, som igjen blir stående tomme og forfaller. Er dette god samfunnsøkonomi? Er 360.000 ledige kontorlokaler god samfunnsøkonomi?

Det virker nesten som å hive god mat. Skal eiendomskapitalistene bare få ture på?

Konkret forslag til Stavanger kommune, stopp den hensiktsløse utbyggingen av prosjektene i Kleivå/St. Olavsområdet. Stordalens første hotellkonkurs er et faktum. Det hevdes at der vil komme flere. 

Er det relevant at kommunen skal godta hotell ved Konserthuset, samtidig som et mangeårig hotellkonsept i Tanke Svilands gate nå omreguleres?

Vi er inne i en pandemiperiode. Verden vil bli endret etter at den er over. La oss ta det over oss og glemme mange av de gamle planene, de som gjaldt i 2019.

La oss se framover basert på nye bruksmønstre, butikk og kontor og hoteller vi kan forvente oss, men for guds skyld (det er også en kirke som blir revet i denne omgangen) ikke bare kjør på med dette meningsløse. Det må finnes utveier ut av dette.