Når Stavanger kommunestyre møtes for første gang i menneskelig format siden i vinter, vil det store alvoret merkes for de 67 representantene. Koronasmitten er brakt under kontroll for denne gang, og en god del av æren for at Stavanger-området gikk fra landstopp til bortimot landsbunn, skyldes primærhelsetjenesten. Gode planer, god ledelse og ikke minst dedikerte medarbeidere sørget for at covid-19 fram til nå stort sett var forbeholdt skiturister som kom hjem fra Alpene etter vinterferien.
Nå kommer regningen.
I Sandnes har rådmann Bodil Sivertsen lagt fram en lang og vond liste med forslag til kutt, i Stavanger får politikerne en oversikt på bordet der koronaregningen er på mellom 359 og 619 millioner kroner. Stavanger kommunes andel blir på mellom 179 og 438 millioner kroner. Luftveislegevakt, beredskapskjøkken i Stavanger Forum, innkjøp av medisinsk utstyr og smittevernsutstyr, stengte barnehager og SFO og økte utgifter til sosialhjelp har sendt kostnadene til værs. Tapte skatteinntekter – mellom 143 og 300 millioner kroner ifølge en oversikt Aftenbladet har publisert – i tillegg til flere andre inntektstap, gjør bildet helsvart.
Det er en utakknemlig jobb ordførerne Kari Nessa Nordtun og Stanley Wirak får når de skal lage koronakuttlister som vil smerte. Samtidig må de skape forståelse blant innbyggerne for at upopulære tiltak kommer på rekke og rad. Det mest opplagte er å skyve investeringer fram i tid. For Sandnes’ del smerter det lite å si nei til parkeringshus på Ruten og sjøbad i Vågen, mens det bør sitte langt inne å ta vekk stillinger knyttet til hjemmetjenester og svake grupper. Stavanger er nødt til å gjøre de samme prioriteringene; skyve på investeringer og skjerme de eldste og de yngste. Samtidig må enhver kommune se på inntektssidene – og da er det knapt til å komme forbi økt eiendomsskatt for Stavangers del og innføring av eiendomsskatt for Sandnes’ del.