Økonomene bommer når de skal spå framtiden. Dessuten sparker de ofte inn åpne dører i forsøkene på å beskrive nåtiden. Likevel: Vi bør lytte til dem. Hvorfor fattigdom går i arv er grundig beskrevet av flere økonomer, og amerikanske Ariel Kalil og Kjell Gunnar Salvanes fra NHH pekte til tross for den skrikende forskjellen på USA og Norge på følgende: Foreldre med høy utdannelse og god inntekt bruker mer tid sammen med ungene sine.
[ Boligprisene vil bli presset opp ]
Enda viktigere: Tiden brukes med større kvalitet. Å lære poden lesing og skriving før skolestart er ikke bare en bra ting, det er nødvendig. Mangel på tidlig innsats skaper ulikheter som er vanskelige å ta igjen. Det er lett å kjenne igjen fattigdommens mekanismer. Ubetalte regninger skaper stress og gjerne et konfliktnivå der det er vanskelig å finne roen til å lese med barna. For den som er avhengig av bostøtte er det enda mer stress å søke hjelp måned for måned og å risikere avkortinger hvis det har kommet noen uforutsette kroner inn i familieøkonomien.
Det er allmennkunnskap på norsk at barn av innvandrerforeldre forklarer fattigdom og fattigdom i arv. Det er altså ikke beskrivelsene i seg selv det strides om, de fleste er enige om at rundt 11 prosent av norske barn lever i fattigdom. «It’s the economy, stupid» var den legendariske frasen Clinton-strategen James Carville kom med i presidentvalgkampen i 1992. Støre-regjeringen bør heller vri ordene til «It’s the politics, stupid». Det finnes nok forskning som viser at barnetrygd er det beste våpenet mot barnefattigdom, og Kåre Willoch huskes av mange for sitt oppgjør med alle som ville behovsprøve eller avvikle barnetrygden. Willoch ville nok nikket anerkjennende til Mari Reges forslag som nylig ble lansert gjennom ekspertutvalget UiS-professoren har ledet. Den nyvalgte politiske ledelsen i Stavanger får også faglig støtte når de vil ha rullerende barnehageopptak. Det er ikke bare pedagoger som lovpriser barnehager – økonomene er minst like ivrige.
Slik barnetrygden er i dag er enhver økning kostbar. Å øke trygden for barn over seks år har kostet to milliarder, men her har Mari Rege og hennes utvalg gått videre med et forslag Hadia Tajik og Rogaland Ap lanserte for snart ett år siden: Skattlegg barnetrygden som personinntekt og avvikle foreldrefradraget. Ved å gjennomføre disse tiltakene kan sats pr. barn under seks år øke fra dagens 21.192 kroner til 31.535 kroner for barna i de fattigste familiene. Reges regnestykke viser at trygden kan økes så kraftig for «bare» 2,4 milliarder over statsbudsjettet. De som vil tape er de 30 prosentene med høyest lønn her i landet – med andre ord folk som knapt aner merker når barnetrygden kommer inn på kontoen.
Rege-utvalget har møtt faglig motbør for sitt forslag, blant annet fra økonomer ved Universitetet i Oslo. De mener at økt barnetrygd-forslaget vil skape en fattigdomsfelle fordi det vil føre til at foreldre holdes ute av arbeidslivet. En deltidsjobb vil selvsagt gi økt inntekt og økt skattetrekk, og kan dermed føre til at en mor i en fattig familie lar være å jobbe. – Her mangler vi kunnskaper, er svaret fra professor Kjell Gunnar Salvanes. De fattige i Norge er en svært sammensatt gruppe, og flere av dem som går på økonomiske ytelser mangler helsen og kunnskapen som kreves i arbeidslivet. – For dem hjelper ikke insentiver, ifølge professoren.
It’s the politics, stupid. For regjeringen er det med andre ord en enkel jobb å halvere barnefattigdommen. Finn 2,4 milliarder og sett i gang.
[ Flere ble truet i gisseldramaet ]