Kommentar

Fri presse – fordi vi fortjener det?

Norge har verdens frieste medier. Her er grunnene til hvorfor vi er i ferd med å gi fra oss verdenstoppen.

For sjuende år på rad topper Norge verdens pressefrihetsindeks. Fordi Norge er et land der politikere ikke slenger rundt seg med «fake news» om journalistikk de ikke liker, fordi mediene har momsfritak og stabile rammer og fordi lovverket gir journalister mulighet til å se makten i kortene. I en verden der pressefrihet kveles og der store områder i Afrika, Asia og USA er nyhetstomme soner, har Norden vært pressefrihetens fyrtårn.

Danmarks fall fra andre- til tredjeplass illustrerer de nordiske landenes utfordringer. Ikke fordi journalister bankes eller drepes, men fordi myndighetene strammer inn vilkårene for pressefrihet. I 2021 begynte dansk politi og etterretning å skremme kilder med henvisning til forræderi, mens medier ble advart mot å publisere informasjon om nasjonal sikkerhet.

Sverige var verdens første land som fikk en lov for pressefrihet, men også svenskene faller én plass på indeksen. – Politikere som verbalt angriper aviser og åpent fremmer ideer om å påvirke redaksjonelt innhold og flere trusler mot journalister, er grunner til å jekke Sverige fra tredje- til fjerdeplass. Finland har arvet svenskenes pressefrihetslov, men dommen i januar mot to journalister fra Helsingin Sanomat kan få en nedkjølende effekt på journalistikk om nasjonal sikkerhet, slår Reportere uten grenser fast.

– Dere har grunn til å være stolte, sa den sørafrikanske redaktøren og pressefrihetsforkjemperen Khadija Patel til norske medieledere som nylig var samlet i Bergen. Fra Patel kom det en klar oppfordring om å spre den norske modellen til resten av verden. Her er vi konkurrenter, men viser hverandre kollegialitet og tillit. Sammenligningen mellom Kenya – der journalister som ikke har fått lønn på seks måneder må sove i redaksjonene – og over til norske forhold, lar seg knapt gjennomføre. I en verden der FNs generalsekretær bruker begrepet «medieutryddelse» blir norske problemer små, men her er noen trusler mot vår førsteplass på pressefrihetspallen.

«Take Out the Trash Day» er uttrykket seere av serien «West Wing» har fått med seg – inkludert regjeringen. Dårlige nyheter skal serveres fredag ettermiddag når redaksjonene er i ferd med å tømmes for journalister. Klokken 15.15 fredag før påske fant regjeringen ut at det var greit å sende forslaget til endringer i offentlighetsloven ut på høring. Offentlighetsloven er journalisters viktigste redskap for å få innsyn i saksdokumenter, som ofte utgjør de viktigste kildene. Trusselen består i at interne saksdokumenter kan bli totalt hemmeligholdt. – Går dette gjennom kan forvaltningen holde tilbake ethvert spor av det de selv definerer som internt i sin saksbehandling, uttalte Tron Strand, leder i Pressens offentlighetsutvalg til Journalisten i mars.

Pandemi, russisk krigføring, terror og hele rekken av trusler mot sikkerheten vår fører til at myndigheter må framstå som handlekraftige, slik Danmark, Sverige og Finland har gjort med demokratisk innskrenking som resultat. I Norge er vi på full fart i samme retning – og ned fra førsteplassen for pressefrihet. Med åpne øyne er regjeringen i ferd med å gi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) rett til å overvåke alt som skjer på internett. Den militære e-tjenesten kan tappe, lagre og analysere all datatrafikk inn og ut av Norge, politiet kan samle inn 18 opplysninger om alle som flyr til og fra Norge og alle leverandører av elektroniske kommunikasjonstjenester må lagre IP-adresser i 12 måneder og gjøre dem tilgjengelige for politiet, skriver Bergens Tidende. Direktør Line Coll i Datatilsynet advarer mot et system som gjør det illusorisk å opprettholde et privatliv overfor myndighetene, og masseovervåkingen kan ifølge det samme tilsynet bryte med både den europeiske menneskerettskonvensjonen og EUs rettspraksis. Seks land, blant dem Sverige og Storbritannia, er allerede dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Mer søppel å bære ut? Momsfritak for medier har vært et av fundamentene i det Khadija Patel kaller verdens sterkeste medie-økosystemer. Fritaket er ett av flere poeng som sender Norge øverst på pallen år etter år, men i statsbudsjettet for 2023 har regjeringen fjernet momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester. Bare «tekst og stillbilder» skal være fritatt for moms, mens innhold som i stor grad appellerer til yngre mediebrukere skal avgiftsbelegges. I mai 2024 kan fallet fra pallen være et faktum.

Artikkelforfatteren sitter i International Press Institutes styre der Khadija Patel er leder.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen