Lokalpolitikerne har lagt ut på første del av en lang debatt om hvorvidt Stavanger skal kopiere Oslo og Bergen og innføre parlamentarisme. Eller om Stavanger fortsatt skal ha et formannskap, slik kommunen har vært styrt siden 28. mars 1837 (nerde-info: Stavanger var først ute i Norge med formannskap og innførte modellen nesten ett år før formannskapslovene ble vedtatt)?
[ Styre og stell i Stavanger ]
Blir Stavanger mer effektivt styrt av å få et byråd/byregjering med sju politikere på toppen? Er det en fordel at denne byregjeringen kan bli kastet, eventuelt true med å kaste seg selv i form av et kabinettsspørsmål hvis den ikke gjør jobben sin? Eller er dagens styreform med et formannskap der flere partier er representert og mindretallet i større grad kan bli hørt, like grei? Det samme spørsmålet ble lagt i en skuff i 2015 og plukket fram igjen for to år siden av Leif Arne Moi Nilsen. Digitalisering og miljøinnsats krever høyere tempo, var blant Frp-veteranens stikkord da han åpnet debatten for to år siden.
Leif Arne Moi Nilsen målbar frustrasjonen lokalpolitikerne av og til kjenner på. De kan ha flertallet bak seg for gode forslag, men opplever at politikken blir satt i kø. Kommunedirektøren (tidligere rådmannen) har sitt å si om prioriteringen, og det byråkratiske systemet kan kverne langsomt. Med et parlamentarisk system vil det sitte en Raymond Johansen-politiker på toppen – ikke en superbyråkrat slik kommunedirektøren er – som prioriterer sakene, selv om utredningsplikten følges uansett modell.
Ansvarliggjøring er et poeng ved parlamentarismen. I dag kan skandalesaker – som Stavanger har hatt sin del av – skvalpe mellom politisk og administrativ ledelse uten at noen tar det endelige ansvaret. I Oslo fikk byråd Lan Marie Berg (MDG) mistillit mot seg etter milliardoverskridelser for den nye vannforsyningen. I Stavanger kan det nok komme kritikk mot styrende politikere for dyr rådhus-ombygging, men ingen kommer til å gå, ikke engang for mulige kaffemaskin-overskridelser.
Rapporten kommunestyret fikk presentert mandag konkluderer ikke – dét er en jobb partiene må gjøre fram til november. Den politiske sammenligningen med Oslo og Bergen – som begge styres parlamentarisk – og formannskapskommunene Stavanger og Kristiansand, gir få svar med streker under. I det store bildet skal parlamentarisme være mer konflikt- og konkurranseorientert, mens formannskap skal åpne for mer samarbeid på tvers av partiene.
Politisk virkelighet er ofte annerledes enn statsviternes firefeltstabeller. I Kristiansand har det vært partietableringer på kryss og tvers på grunn av krangelen om etableringen av en kunstsilo for å vise fram oljefondsjef Nicolai Tangens kunst. Den tidligere så fredelige sørlandsbyen har formannskap. I Bergen er det også jevnt over full fyr i den politiske debatten, noe som skyldes at politikerne i byens parlamentariske system har kranglet i ti år om bybanetrasé over Bryggen. I like parlamentarisk styrte Oslo derimot, er temperaturen langt lavere. Styringsform skaper ikke politisk kultur – kulturen ruler over modellene. Det går fint an å være kranglete i formannskapet.
Ja eller nei til parlamentarisme er ingen valgkampsak, og ledende Stavanger-politikere er på let etter svar. Ønsket om sterkere politiske hender rundt kommunen og effektivitet gjennom et byråd kan virke fristende, mens mange vil frykte at rådhuset vil overtas av en politisk styringselite på sju personer.
