Kommentar

Landet som dreper journalister

Kampen for ytringsfrihet ga Nobels fredspris til journalistene Maria Ressa og Dmitrij Muratov. Praktisering av den samme friheten sender journalister i graven i Mexico.

Fredsprisen hjalp ikke journalisten Lourdes Maldonado. Forrige torsdag ble hun begravet i hjembyen Tijuana. Den samme fredsprisen hjalp heller ikke José Luis Gamboa Arenas i Veracruz. Han ble knivstukket til døde 10. januar. Og smertelig nok var en av de siste gangene Lourdes Mandolaos’ viste seg i offentligheten 17. januar. Da deltok hun i en minnestund til ære for Alfonso Margarito Martínez Esquivel – en fotograf som ble skutt på høylys dag i Tijuana samme dag.

Lourdes Maldonado satt fremdeles i bilen sin i 19-tiden 23. januar da tre menn dukket opp utenfor hjemmet hennes i bydelen Santa Fe like ved den amerikanske grensen, og skjøt den erfarne TV-journalisten. Maldonado var ifølge The New York Times kjent for å være en kritisk og konfronterende journalist som dekket korrupsjon. To drap på journalister på én uke og tre drap på journalister så langt i 2022, er ille til og med til Mexico å være. Ta også med at Jaime Vargas ligger på sykehus etter å ha blitt knivstukket av inntrengere. Vargas lå og sov ved siden av sin kone da han ble angrepet.

Arenas, Mandolaos og Esquivel er bare tre navn i Mexicos omfattende drapsstatstistikker. Tijuana – rett over grensen fra San Diego sør i California – er en utrygg by for alle. I 2021 ble minst 1932 personer drept i Tijuana, noe som gir et snitt på fem drap til dagen. I Mexico ble det offisielt registrert 30.000 drap i fjor.

For journalister er risikoen altså ekstra stor. Ifølge organisasjonen Comittee for Protecting Journalists er Mexico det farligste landet journalister kan arbeide i på den vestlige halvkule, mens India topper i øst. For 2021 har CPJ dokumentert at tre meksikanske journalister er drept på grunn av arbeidet sitt, mens det fremdeles etterforskes om seks andre drap på journalister i Mexico kan knyttes direkte til yrkesutøvelsen.

Den makabre tellingen viser at minst 21 journalister på verdensbasis i 2021 ble drept på grunn av jobben de gjorde, mens fire ble drept mens de rapporterte fra konfliktsoner og to satte livene til mens de dekket opptøyer som utviklet seg til å bli dødelige.

I Mexico gikk journalistyrket fra å være utsatt til å bli farlig fra rundt 2004. En norsk Mexico-kjenner peker på årsakene til drapene. Det trenger ikke å være regimekritisk journalistikk eller avsløring av tung kriminalitet som ligger bak, i Mexico blir journalister drept for å skrive om faktuelle hendelser – uten nødvendigvis å ha kritisert eller navngitt noen. Jan-Albert Hootsen, CPJs talsperson for Mexico, peker også på at brutaliteten henger sammen med myndighetenes manglende vilje til å etterforske og straffe drap på journalister. Tre år med Andrés Manuel López Obrador som president har heller ikke gjort landet tryggere. Obrador har lært av Trumps fiendtlige holdning til mediene, og går ifølge The New York Times regelmessig til angrep på navngitte journalister og kommentatorer. Slik har Obrador senket terskelen for angrep på pressefolk, diskrediteringen blir oppfattet som en godkjenning til vold. Obradors fredsæle slagord fra valgkampen var «klemmer – ikke kuler», noe journalister i Mexico har begynt å omskrive til «klemmer for narcos – kuler for journalister». Etter tre år har president Obrador mislyktes i å dempe volden som plager Mexico.

Lourdes Maldonado har i flere år fryktet for sitt liv, selv om hun var underlagt et offentlig beskyttelsesprogram. Tilbake i 2019 konfronterte Maldonado president Obrador med farene hun sto overfor etter en konflikt med en tidligere arbeidsgiver – den lokale TV-stasjonen PSN – eid av forretningsmannen og den tidligere guvernøren Jaime Bonilla, som også er med i president Obradors parti Morena. Bare dager før sin død hadde Maldonado vunnet fram i en føderal domstol slik at hun omsider kunne få erstatning fra stasjonen som urettmessig sparket henne i 2013.

Tirsdag for en uke siden tok journalister over hele Mexico til gatene for å demonstrere mot de tre drapene på journalister i årets første måned. Konsekvensene det pekes på utover at stadig flere journalister med god grunn føler de er i fare, er blindsonene som oppstår. – Blindsonene spres som en pandemi, sier Leopoldo Maldonado, regiondirektør i ytringsfrihetsorganisasjonen Article 19 (Leopoldo er ikke i slekt med Lourdes, red. anm.).

PS: Sist onsdag unngikk José Ignacio Santiago så vidt å bli den fjerde døde journalisten i Mexico på én måned. Santiago ble reddet av de to livvaktene han har fått gjennom beskyttelsesprogrammet. Santiago har i de siste årene dekket gjengkriminalitet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen