Kommentar

«Rødt kan plage Jonas-regjeringen»

Jonas Gahr Støres drømmeregjering bestående av Ap, Sp og SV er innen rekkevidde. Nedsiden for den nye statsminiseren er at Ap gjør et elendig valg og at SV ikke ser ut til å være den store valgvinneren likevel. Dét kan føre til at Mímir Kristjánsson og Rødt kan gnage på regjeringen fra ytre venstre.

Mímir Kristjánsson
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den kjente rødgrønne troikaen har fått 89 mandater og sikrer seg dermed stortingsflertall - i hvert fall hvis hestehandlerpartiet Sp åpner opp for SV - ganske sikkert i bytte mot noen solide innrømmelser.

Den rødgrønne fargekombinasjonen oppsto med den første Stoltenberg-regjeringen i 2005, men det er én effekt som forstyrrer bildet: Mímir-effekten/Moxnes-effekten. Om det er Rødt-kometen fra Stokka eller stortingsrepresentanten fra Nordstrand som skal få æren for å drive opp partiet til rett under 5 prosent og åtte-ni mandater kan diskuteres – sikkert er det i hvert fall at den rødgrønne regjeringen får en plagsom, ildrød vaktbikkje i hælene hvor enn den går. For SV kan Rødts vekst bli ekstra vond.

Med én representant på Stortinget har det vært lite til og med Bjørnar Moxnes kan utrette, med åtte mandater – inkludert Stavangers egen Mímir Kristjánsson – kan Rødt hele tiden flagge de rene og røde standpunktene. SV i regjering vil nødvendigvis inngå kompromisser, selv om kamelene neppe er like svære som i Stoltenberg-regjeringen, og Rødt vil hele tiden bite Lysbakken & co. i leggen hvis de kompromisser om viktige saker som arbeidsliv og velferd. Ap kommer garantert ikke til å møte SVs skattekrav, og her vil det være takknemlig for Rødt å sette inn effektive angrep.

Audun Lysbakken har framstått som valgkampens vinner. SV har fått full klaff med eierskap til to av valgkampens viktigste saker, nemlig klima og ulikhet. Som en erfaren partileder er Lysbakkens på nivå med Jonas og Erna i debatter, og det er liten tvil om at Trygve Slagsvold Vedum gikk sur i duellen med SV-lederen i partilederdebatten i Arendal. Derfor er 7,5 prosent en liten nedtur. Pluss 1,5 prosentpoeng lar seg høre, men nivået er godt under de 10 prosentene SV har ligget på i målingene. SV har spilt klokt i valgkampen. De har ikke stilt ultimative krav slik MDG har gjort – og dermed låst seg selv ute av eventuelle forhandlinger før de er i gang.

Uravstemningen i SV om regjeringssamarbeid skapte litt usikkerhet da den ble lansert, men med Lysbakkens standing er det utenkelig at SV-medlemmene stemmer ned et regjeringssamarbeid med Ap og Sp. Sistnevntes motstand mot å regjere med SV har knapt vært verd å ta seriøst – alle som kjenner Sp vet at Vedum leder ett av politikkens råeste maktpartier. Og som de fleste har fått med seg har Vedum hele tiden snakket om at målet hans er en Ap-Sp-basert regjering, noe som selvsagt ikke utelukker SV.

Et svekket Ap, et sterkt Sp og et styrket SV vil få helt andre utfordringer enn den samme trioen fikk i 2005. Ap må nyorientere seg i oljepolitikken, men Sp og SV greier ikke å rive Ap vekk fra EØS, selv om de to partiene kan få gjennomslag for å endre deler av avtalen.

Bjørn G. Sæbø

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis