Dag 3: Grønnvaskingen

I omgivelser der humørnivået er koplet direkte til oljeprisen (20 dollar fatet er depresjon - 100 dollar fatet er tøylesløs fest), finnes det også en lillebror som det knapt snakkes om. Selv om det heter olje- og gassnæringen, er gassen så bortgjemt at tilhengerne av energiformen møttes til diskusjon under tittelen «Is gas king?»

I så fall en abdisert konge, snarere en beskjeden prins. Gassprisene har ikke vært så lave siden 2010, Tysklands «Energiewende» der kjernekraft skal erstattes av fornybar energi, har ført til oppsving av CO2-verstingen kull. Europas største miljøparadoks har ikke gått opp for miljøbevegelsen i Tyskland, mener gassekspertene og peker på vanviddet i at tysk gassetterspørsel har falt de siste seks årene til fordel for kulloppsving.

Gassen er langt fra konge. Gassen er presset ned i arverekkefølgen som en liten prins i en dress som ikke passer. Kan gassen kles opp, få et bedre image og gjerne kobles til den langt mer sexy energiformen fornybar?  Simon Blakey - en av Europas ledende energieksperter - er klar til å stase opp den loslitte prinsen. - Gass må ikke oppfattes som «bad» og fossilt. Gass må fram som bidragsyter i et grønt skifte,» prediket Blakey i ONS Centre Court i formiddag.

For potensialet er der. Gass vil ha 23 prosent av energimarkedet i 2030, men kan gjøre det langt skarpere hvis og når USA og Kina rett og slett gir gass, og ikke minst hvis tyskerne slutter å tro at kull til erstatning for kjernekraft har noe med miljø å gjøre. «Europa gratulerer fremdeles seg selv med Parisavtalen, men de neste årene kommer vi til å si at det ikke går så bra med utslippskuttene likevel. Det har vært en boom i fornybar energi i Tyskland, men utslippene er like store i 2015 som i 1999. Tyskland trenger gass for å erstatte kull. Den tyske regjeringen har innsett dette, dessverre henger den tyske miljøbevegelsen etter,» sa Blakey.

Gassens flørting med fornybar energi er åpen og hemningsløs på årets ONS. Marcel Kramer - en annen av de store gassekspertene på oljemesså - hjelper gjerne til: «Gassbransjen må omfavne fornybar og vise at de to utfyller hverandre. Vi har klaget på subsidiene som går til fornybar energi - det må vi slutte med.» Kramers klem til fornybar følges også av markedsutsiktene, i tillegg til tyskernes erkjennelse rundt kullforbruket. Markedsutsiktene ser bedre ut for 2017, og i grønnvaskingsprosessen regnes lave gasspriser som en fordel i kampen mot det ondskapsfulle kullet. Nederlandske Kramer viste også til miljødebatten i Nederland, der ordet har gått om partikler fra kullforbrenning og risikoen for helseproblemer. Enda et poeng til gass, understreket Kramer.

Gassen har mer enn en miljøkamp å kjempe, energiformen står også midt i geopolitiske spenninger. Gazprom er til de grader til stede på ONS med struttende stand-damer i sølvkjoler, men uten å være særlig hørbare. Simon Blakey mintes en periode i sin tidlige karriere, da han analyserte den norske gassens betydning for forholdet til Sovjetunionen. President Ronald Reagans streben etter å gjøre Vesten uavhengig av sovjetisk gass, førte til et merkbart amerikansk press for at Norge skulle bygge ut Trollfeltet. I 2016 er gassen nok en gang en ingrediens i et østvestforhold som ikke har vært så spent siden Reagan og Gorbatsjov.

Gazproms kutt av leveranser gjennom Ukraina i 2009 viste hvor raskt gass blir en del av storpolitikken. «Spørsmålet om øst-vest-politikk var langt alvorligere da atomrakettene i Hviterussland pekte mot oss. Gasspolitikk førte til at vi måtte ha forbindelser med Sovjet og gass ble en brobygger.» Selv om Putins andre presidentperiode har gitt en del irrasjonelle utfordringer, er det så mange forbindelser mellom øst og vest i Europa at gassekspertene Steven Blakey og Marcel Kramer tonet ned det geopolitiske trøbbelet i sitt møte med ONS' Centre Court i formiddag.