Kommentar: Da solidariteten gikk rett i dass

Hva skjedde med solidariteten Erna snakket om? Dugnaden?

Torsdag ettermiddag annonserte statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie de strengeste restriksjonene Norge har opplevd i fredstid. Skoler, barnehager, idrettsanlegg og kulturinstitusjoner er stengt. Reiseliv og luftfart trues av konkurser og resten av næringslivet skjelver. Vi må holde oss unna hverandre for å unngå at viruset dreper folk i risikogruppene, samtidig må vi sørge for at det er jobber å gå til når Norge kan friskmeldes.

Jeg kom litt i stuss da jeg var innom Kiwi i Verksgata ved lunsjtider torsdag. Kvinnene foran meg i køen hadde stablet opp nok mel i handlevognen til noen års julebakst, men det skulle bli verre. Etter at Erna Solberg tydeligvis hadde lært noe om handlekraft og lederskap av sin danske kollega Mette Fredriksen, gikk budskapet om solidaritet i dass. Neppe blant alle. Ikke blant helsearbeiderne som gjør alt de kan for å hjelpe. Ikke blant lærerne og barnehagepersonell som lager opplegg for elever og barnehagebarn. Ikke blant kulturfrilanserne som ikke har rett på dagpenger, men likevel støtter regjeringens tiltak.

Hva skjedde med solidariteten Erna snakket om? Dugnaden? Etter å ha kjørt fra den ene butikken etter den andre i bydelen min for å finne noe så hverdagslig, kjedelig og nødvendig som dopapir, så jeg tomme hyller over alt. Dopapir? Mange må i karantene de neste ukene og de må på do de også, men det er ikke en epidemisk diaré vi står overfor. Og alle dere som brukte torsdagen til å hamstre kilo på kilo med mel, tømte nærbutikkene for bananer (!), var det dere som fylte hele handlevogner med smør under den store smørkrisen i 2011?

Korona-krisen håndteres med nedstengning av samfunnet for å beskytte de svakeste blant oss mot smitten. Det er aleneboende enker, det er enslige med luftveissykdommer, det er personer med diabetes – det er mange der ute som ikke kan sette seg i sin romslige bil, kjøre til butikken og fylle opp med dopapir, brød og mel.

Solidaritet i koronaens tid vil være å spørre den kronisk syke naboen din om hun eller han trenger noe i butikken, og gjerne tilby seg å være handlehjelp mens krisen pågår. For på torsdag gikk solidariteten rett i dass blant altfor mange.