Kollektivt løftebrudd

LEDER: Nå er det bare å se fram til solidaritetserklæringene med familier som ikke har råd til bil, men er avhengige av en stadig dyrere buss, skriver Bjørn G. Sæbø.

Bompengeforliket reddet regjeringen like før høstens valg, men ellers ser redningsplanken Erna Solberg slengte ut til å bli stadig mer morken. Spesielt for Frp var fjerning av rushtidsavgiften et spørsmål om overlevelse, og siden har vi sett stadig mer kreative påfunn for å tilpasse virkeligheten til bymiljøpakker som er stappet med motsetninger.


Fylkesbudsjettene i Rogaland har lenge vært et trist skue, ikke minst fordi tidligere regimer har overinvestert i skoler og satt fylkeskommunen i en vanskelig gjeldssituasjon. Budsjettet for 2020 burde etter alle solemerker – ikke minst fordi Miljøpartiet De Grønne også sitter med makt – ha et grønt skjær over seg. Valget av angivelig miljøvennlige politikere og bompengeforlikets løfte der «det bevilges 300 mill. kroner til reduserte billettpriser på kollektivtrafikk i de store byene» sier noe helt annet. I stedet for å følge regjeringens forlik og egne løfter, blir det dyrere å ta buss. Ikke voldsomt, «bare» med én krone opp til 38 kroner for enkeltbilletter, fem kroner ekstra for en 24-timersbillett og ellers en jevn økning for alle billettyper, men kursen er illevarslende. LES OGSÅ: Naturvernforbundet om nye billettpriser: Klinger veldig dårlig

Fylkesordfører Marianne Chesak (Ap) har selvsagt en forklaring, og den går ut på at den nye byvekstavtalen ikke var klar før 6. desember. Dermed var det vanskelig å gjøre noe med billettprisene, som skal sees på på nytt i mars. Forklaringen er teknisk og knyttet til konsumprisindeksen, men her burde det nye politiske flertallet i fylket ha vært mer framoverlent.

Mens store deler av Sør-Rogaland har stått på hodet og demonstrert mot bompenger, rushtidsavgift og krav om å snu bommen på Bybrua, fordyres busstilbudet år etter år. Det har vært brukt mange gode argumenter om solidaritet med familier som får økonomien ødelagt av rushtidsavgift. Nå er det bare å se fram til solidaritetserklæringene med familier som ikke har råd til bil, men er avhengige av en stadig dyrere buss.