Det er tilsynelatende enorm avstand fra enkelte politiske partiers programkomiteverksteder og til den delen av virkeligheten der penger investeres og arbeidsplasser skapes. Sist ut er Venstres programkomité, der det ifølge Aftenposten verserer et forslag om å si nei til flere lete- og utvinningstillatelser på norsk sokkel. Erna Solberg var for øvrig svært avvisende da Miljøpartiet De Grønne kom opp med samme idé før valget i 2017.
– Det er ikke politikerne som vil vedta en slutt på oljeproduksjon i Barentshavet, men oljeselskapenes aksjonærer som vil ligge i forkant av dette, uttaler Ove Gusevik i det stavangerske oppkjøpsfondet Hitecvision til Dagens Næringsliv. Den analysen er nok mer presis enn Venstres iver etter å sette sluttdato. Kontrastene mellom en del partiers iherdige forsøk på å være grønnest i klassen og det som skjer i markedene, er stor. Samme avis opplyser om at Hitecvision skal sette av 30 milliarder – eller halvparten av forvaltningskapitalen sin – på fornybarinvesteringer de neste to årene. Stavanger-selskapet har trappet opp sitt grønne skifte ved å ansette nevnte Gusevik med sin erfaring fra en rekke selskaper innen finans.
Samtidig – et annet sted i Stavanger – jobber investeringsfondet Nysnø med å finne fornybarselskaper å investere i. Det siste halvårets koronakrise har også skapt rom for en grønn boom på børsene. Selv om aksjemarkedet har bremset opp, viser utviklingen siden vinteren en markant framgang på for eksempel Oslo Børs, der grønne aksjer i sommer ble dobbelt så mye verdt som oljeleverandørenes. Klimakrisen er for alvorlig til at markedet alene kan rydde opp, men det er gode grunner til å tilrettelegge for at pengene går de rette og fornybare veiene. Det er viktigere at politikerne sørger for gode rammebetingelser for havvind, hydrogen, CO2-lagring, batterifabrikker og andre tiltak som svekker oljeetterspørselen enn å trylle fram datoer for nedstengning.