Hard Olav Bastiansen. Stavanger Høyre. Medlem av Eiganes og Våland kommunedelsutvalg, vararepresentant i Kommunestyret.
«Norman Fucking Rockwell» er tittelen på fjorårets kritikerroste album fra Lana del Rey.
Som albumtittel fungerer den bra. Den gjenspeiler Lana del Reys forankring i 50-tallets estetikk samtidig som den viser hennes ironiske distanse til epoken. Brukt i politisk debatt - derimot - fungerer et slikt utsagn dårlig.
En sentral politiker i Stavangers nye flertallskonstellasjon fikk kritikk fra flere hold da han midt i striden om planene for Paradis valgte å bruke en tilsvarende betegnelse på AkerBP.
Kritikken var berettiget, ikke minst fordi slike utfall åpner opp for en debattform som vil være ødeleggende. Ødeleggende ikke bare for tonen i debatten men for vår holdning til demokratiske prosesser og hvilke aksjonsformer vi aksepterer.
I Norge bruker vi Trumps twitter-retorikk som eksempel på hvordan politisk debatt kan forflates og brutaliseres. Etter hans daglige tirader og svimlende usaklighet er det mange som savner Obamas modulerte taler. Verdigheten og anstendigheten han utstrålte.
Selv om de kan stå langt fra hans politiske ståsted har noen politikere imitert Trumps retoriske stil. Twitter- og facebook-sjargongen har tatt plass i det offentlige ordskiftet – også i Stavanger.
Christine Sagen Helgø sa i sitt avskjedsintervju som ordfører at hun ble overrasket og skremt over sinnet og hetsen på sosiale medier som senere førte til okkupasjonen av bystyrets talerstol. Hun kunne forstå at folk protesterte, men selv i en kontroversiell sak «må man kunne argumentere fornuftig og bruke demokratiske virkemidler for å få frem sitt syn, ikke hengi seg til anarkistiske aksjoner eller personhets».
Forutsetningen for en fornuftig argumentasjon er at også politikerne er bevisst sin rolle og sin kommunikasjonsform.
Det er et grunnleggende prinsipp i all kommunikasjon at dersom mottakeren ikke forstår budskapet, er det avsenderen som eier problemet, ikke mottakeren. Når implikasjonene av politiske vedtak ikke blir forstått, når konsekvensene ikke er klare, er det politikernes oppgave å opplyse offentligheten. Men den grunnleggende forutsetningen for en opplyst offentlighet er sakene belyses informativt og saklig, ikke i twitter-sjargong. Bølleretorikk legitimerer bølleaksjoner.
Kommunenes Sentralforbund (KS) la i fjor frem en språkbasert analyse av den offentlige samtalen i nettbaserte media. Den viste en klar tendens til at engasjement og aktivisme øker mens tilliten til lokalpolitikk og institusjoner går tilbake. Det gir seg blant annet utslag i at begrep som deltakelse, engasjement og aktivisme i større grad er knyttet til positive verdier og ord mens folkevalgtsystemet og det å være politiker er mer knyttet til negative ord.
Det nye kommunestyret må sette fokus på hvordan debatten føres, hvordan det politiske arbeidet kommuniseres og hvordan en kan skape en opplyst offentlighet. Vi må alle være på vakt mot tendensen til at språket som brukes i sosiale medier får fotfeste i den politiske debatten og den offentlige samtalen. Dersom vi tillater formuleringer ala Lana del Reys albumtittel kan okkupasjon av kommunestyrets talerstol bli en gjentagende hendelse.