Kampen for skeives rettigheter i Norge er ikke over

KRONIKK: Alle har et ansvar for å gjøre Norge raust og åpent.

Av: Mette Vabø
Utvalgsmedlem oppvekst og 
utdanning, Stavanger Venstre

og

Abid Raja 
Kultur- og likestillingsminister, Venstre

I år er det 70 år siden den organiserte homo-kampen startet. Kampen for skeives rettigheter har vært lang og hard, samtidig har seierne vært mange. I 1972 fikk vi avkriminalisering, i 1993 kom partnerskapslov etterfulgt av felles ekteskapslov i 2009. I 2016 åpnet Den norske kirke for vielser mellom likekjønnede par. Verden har gått framover, heldigvis! 

Samtidig vet vi at i altfor mange lokalsamfunn er det vanskelig for skeive å være åpne, og i mange miljøer er det fortsatt tabu å ha en skeiv identitet. Homofile og lesbiske er dessverre også utsatt for vold, hets og utestengning. Det er derfor ingen tid for å hvile på laurbærene. 

Tidligere i år hadde vi i Venstre møte med lhbtiq-organisasjonene. De ba oss lage en ny handlingsplan for å tydeliggjøre regjeringens lhbtiq-prioriteringer og innsats. Dette arbeidet er nå godt i gang, og i løpet av høsten arrangeres det en rekke innspillsmøter rundt i landet. Med den nye handlingsplan ønsker Venstre og regjeringen å tydeliggjøre våre ambisjoner på området og møte forventningene om fortsatt innsats.

LEDER: Tydeligvis kom sjåførstreiken og dens konsekvenser litt brått på fylkeskommunen som skoleeier

Venstre ønsker at barnehage og skole skal møte barn og unge på en åpen og fordomsfri måte, og formidle relevant kunnskap og gode og sunne holdninger om mangfold. Personalet i helse- og omsorgstjenestene må ha kunnskap og innsikt i skeiv identitet og skeiv helse. Dette vil vi i Venstre følge opp lokalt. Hver kommune må arbeide for at alle sine innbyggere skal trives og leve gode liv. 

Venstre ønsker åpne prosesser og forslag til gode tiltak, samt en grundig kunnskap om situasjonen og utfordringene som gjenstår. Bare gjennom et samarbeid med skeive selv, kan dette bli en handlingsplan med tiltak som treffer målgruppen og deres behov.

De siste par årene har det kommet flere nye organisasjoner i Norge som ivaretar rettigheter til lhbtiq-personer med ulike religioner og trosretninger. Dette er for eksempel organisasjonen Salam (skeive muslimer) og Kristent skeivt nettverk. I 2019 ble første organisasjon for skeive samer, Garmeres, etablert. Alle disse representerer viktige perspektiver i en kommende plan. 

DEBATT: «Husker dere å ta godt vare på de innbyggerne dere har?»

Regjeringen har også iverksatt en ny stor levekårsundersøkelse for hele Norge – den første nasjonale levekårsundersøkelsen for skeive på 20 år. Denne er ventet ferdig ved årsskiftet vil være av stor betydning for utformingen av framtidas lhbtiq-politikk. 

Det er viktig at alle skeive, unge som gamle, minoritetsbakgrunn eller ikke, kvinner og menn, kan være åpne og hele mennesker. Ikke minst er det viktig at også personer med uklar kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og personer med variasjoner i kjønnsutvikling – alle som én – skal kunne nyte godt av sine rettigheter som enkeltpersoner på lik linje med andre. 

Ingen av oss skal måtte skjule hvem vi er eller frykte vold, hatytringer og trakassering. Alle har vi et ansvar for å gjøre Norge til raust og åpent, inkluderende og trygt samfunn, også for skeive.