Av: Jan Erik Søndeland, gruppeleder Stavanger Venstre, Kjartan Alexander Lunde, gruppeleder Rogaland Venstre og Ola Elvestuen, parlamentarisk nestleder i Venstre.
Rødt, SV og Senterpartiets nei til EØS viser at de er bakstreverske i sin tilnærming til Europa. Skepsisen til EU og EØS er dessuten et problem for miljø- og klimasaken, fordi den må løses gjennom omfattende samarbeid.
Vi må nå klimamålene om vi skal sikre frihet og muligheter for framtidige generasjoner. EU er i dag, sammen med Norge, den ledende kraften i klimaarbeidet. Sammen skal vi kutte minst 55 prosent klimagassutslipp innen 2030, og være utslippsfrie i 2050. Vi skal ta vare på naturen, samtidig som vi skaper grønne jobber. I Norge har nå klimagassutslipp gått ned fire år på rad, og vi har de laveste utslippene på 27 år. Skal denne utviklingen fortsette må imidlertid Venstres klima- og miljøpolitikk få fortsette.
For utslippskuttene har vi fått til som følge av en målrettet politikk, blant annet ved en storsatsing på elbiler, utslippsfrie ferjer og hurtigbåter, økt bruk av biodrivstoff og en historisk satsing på kollektivtrafikk. Tusenvis av nye grønne jobber er skapt i Norge, ikke minst i energihovedstaden Stavanger. Flere nye grønne jobber vil fortsette å komme hvert eneste år og med stadig økende omfang, så lenge Venstre er med og styre landet. Venstre vil mer, og vi er utålmodige.
I fjor signerte Norge klimaavtalen med EU. Avtalen betyr at Norge deltar i EUs klimaregelverk for 2030 på like vilkår som EU-landene. Hvert år må vi rapportere utslippsregnskap til EØS-avtalens kontrollorgan ESA, som skal vurdere hvordan vi ligger an. I tillegg skal vi annethvert år rapportere framskrivninger og beskrive hva vi gjør for å nå forpliktelsene i avtalen.
Norge skal bestemme hvilke grep vi skal ta for å nå utslippsmålet selv. En viktig brikke i dette arbeidet er «Klimakur 2030», som er en konkret handlingsplan av tiltak som vil gjelder alle samfunnsområder, og som vil legges fram for Stortinget av regjeringen i vinter.
Mens USA har sviktet har EU gått foran i klimapolitikken. Europa-kommisjonens «green deal» er EUs storstilte plan for å gjøre EUs økonomi grønn og bærekraftig. EU har anerkjent at klimakrisen er en eksistensiell krise for naturen og mennesker i Europa og resten av verden. Derfor satses det på en ny vekststrategi i EU som skal endre unionen så den blir moderne, ressurseffektiv og konkurransedyktig.
Europa skal satse på økonomisk vekst frikoblet økt ressursbruk. Det betyr at det skal satses storstilt på sirkulærøkonomi. EU la fram handlingsplanen sin for sirkulærøkonomi i mars. Handlingsplanen har et spesielt fokus på bærekraftige produkter og tanken er at den sirkulære økonomien skal gi produkter av høy kvalitet, som er funksjonelle, trygge og som varer lenger. Produkter som lar seg reparere og som til slutt kan resirkuleres og brukes på nytt.
Ulikhet er et parallelt problem. Både for folk og for demokratiet. Dette må løses samtidig og derfor jobber EU for en omstilling der alle er med på laget. Som følge av dette har de blant annet laget en økonomisk pakke på 100 milliarder euro som skal gå til å mobilisere for det grønne skiftet i regioner der det kan oppleves vanskeligere.
Da Norge stemte mot EU-medlemskap i 1994 sto miljøbevegelsen så godt som samlet på nei-siden. Venstre sto der sammen med dem. I etterpåklokskapens lys var det kanskje merkelig. Men om man er opptatt av klima og miljø er det enda merkeligere å være sterke motstandere av EU og EØS i dag. For sammen har Europa har vist at de har tatt på ledertrøyen for å kutte klimagassutslipp og ta vare på naturen.
Vi tror ikke dette løses best gjennom bilaterale avtaler, slik enkelte parti tar til orde for. Vi tror det vil svekke samarbeidet og klimaarbeidet. Derfor har Venstre lenge beveget seg mot et ja-standpunkt til EU. Derfor har vi enda lengre omfavnet EØS-avtalen og det nære samarbeidet vi har med Europa.
Venstre har gjort mye for å få ned klimagassutslippene i Norge, og vi mener det er avgjørende å være med på det europeiske vinnerlaget hvis verden skal oppnå målene i Parisavtalen. Vi skal ta vare på naturen, og skape grønne jobber.
Skal vi nå målene vi har satt oss så trenger vi mer grønn vekst, tuftet på solidaritet og internasjonalt samarbeid. Da tar vi vare på naturen og kloden vår. Da sikrer vi frihet og muligheter for den oppvoksende generasjonen.
Rødt, SV og Sp står også sammen i sin motstand mot internasjonalt samarbeid og EU. EU er i dag, sammen med Norge, den ledende kraften i klimaarbeidet. De som velges i 2021 blir mest sannsynlig sittende med makten til 2025. Da har vi kun én drøy stortingsperiode igjen til utslippene skal være mer enn halvert. Skal vi få til dét må Erna fortsatt være statsminister, ikke Jonas, og Venstre må være i regjering, ikke SV, Sp eller Rødt.