Informasjonshunger i krisetider

DEBATT: Koronaepidemien gir oss en nyhetsstrøm på speed.

Av Kristin Skare Orgeret, professor, Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet

«Denne artikkelen er over to dager gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten», leser vi på NRKs nettsider.

Koronaepidemien gir oss en nyhetsstrøm på speed. Det som var alarmisme i går kan være realisme i dag, og den galopperende nyhetstakten leder til historiske trafikk- og seertall. Det norske folk er skrubbsultne på nyheter og viser appetitt for fakta. 

Dette gjør medienes rolle som nyhetsformidler spesielt viktig og gir dem et tredelt ansvar: informasjonsbehovet skal dekkes, hungeren skal stagges med faktabasert saklighet uten å skape unødig engstelse, samtidig som demokratiske idealer skal møtes ved at flere perspektiv slipper til.

Et sentralt spørsmål blir i hvilken grad mediene skal stille kritiske spørsmål til myndighetenes vurderinger. I krisesituasjoner toner mediene ofte ned vaktbikkjerollen til fordel for å være en samlende informasjonskanal for styremaktene. Reaksjonene på at programleder Fredrik Solvang lot lege og forsker Gunhild Nyborg gå usedvanlig skarpt ut mot myndighetenes strategi på NRKs Debatten forrige tirsdag, viser engasjementet rundt denne balanseakten.

Den siste uken har samtlige av de mest leste nyhetssakene vært koronarelaterte. Dagsnytt18 er flyttet fra NRK2 til flaggskipskanalen NRK1 og Dagsrevyen har fått utvidet sendetid. Facebook er Norges største mediekanal, men når krisen kommer søker folk til redaktørstyrte medier. Eller de gjør begge deler: kombinerer TV-seing med å kommentere og dele i sosiale medier.

Helseminister Høie minnet sist uke om hvor sårbare vi er som samfunn i en krisesituasjon, og at krefter utenfor landet kan bruke påvirkning for å destabilisere. Myndighetene har fornuftig nok lagt «medier» til på listen over personell med samfunnskritisk funksjon i virushåndteringen.

Schibsted og TV 2 brukte behovet for korrekt samfunnsinformasjon som argument da de sist onsdag oppfordret norske annonsører om å flytte investeringer fra sosiale medier til redaktørstyrte medier. Det er en kjent utfordring at de globale, sosiale nettverkene ikke bidrar med skatteinntekter til det norske samfunnet. Nå gir krisen argumentet om samfunnsnyttig informasjon vind i seilene. Samtidig kan kunnskap om kildekritikk være en god vaksine mot desinformasjon. 

I 2018 trykket Store Norske Leksikon en plakat med tommelfingerreglene for kildekritikk og delte med landets skoler.

Listen er en god påminnelse i urolige tider:

* Troverdighet: Er kilden til å stole på?
* Objektivitet: Er kilden nøytral?
* Nøyaktighet: Finner du spor etter juks eller slurv?
* Egnethet: Finner du svarene du trenger?

Falsk informasjon spres lett i situasjoner der folk hungrer etter nyheter. I tillegg til sjekklisten er det lurt å vurdere innhold opp mot kilder som samfunnsinstitusjoners hjemmesider og redaktørstyrte medier. Videre kan man huske at dersom noe virker for godt til å være sant, kan det være det er nettopp det: Følgelig melder amerikanske CBS at verken kokain, hvitløk eller onani så langt har vist seg egnet til å slå tilbake koronaviruset.