Ikke glem jussen

DEBATT: At transkjønnede kvinner ikke bør få bruke dametoaletter eller -garderober eller delta i kvinneidrett, oppleves av mange transpersoner som en trussel mot deres identitet og eksistens.

Av: Carl Müller Frøland, idéhistoriker, forfatter og én av to initiativtakere bak oppropet «Fjern ’Rasismeparagrafen’!»

I Klassekampen 17. juli uttaler Anki Gerhardsen at det skjer en innsnevring av ytringsrommet. Hun er bekymret over at «spennet av ytringer som tolereres, stadig krymper, og at avvik straffes stadig hardere».

Gerhardsen er opptatt av «sosiale sanksjoner». Men hun legger ikke vekt på juridiske sanksjoner mot «avvikende» ytringer: «Hun er tydelig på at vi ikke skal akseptere hatefulle ytringer. Der setter også loven grenser.» Ser virkelig Gerhardsen ingen problemer med straffeloven § 185 om «hatefulle ytringer»? Ser hun ikke det alvorlige i at man kan straffes – i juridisk forstand – kun for å ha gitt uttrykk for sin mening?

§ 185 er høyst relevant for «transfeltet», som ifølge Gerhardsen er preget av berøringsangst. Det er snarere regelen enn unntaket at angivelig «transfobiske» ytringer betraktes som «hatefulle».

DEBATT: Økte avgifter skaper økte forskjeller

Til høsten skal Stortinget behandle regjeringens forslag om blant annet å innlemme «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk» i § 185. Hvis forslaget vedtas, vil ytringer oppfattet som «transfobiske» bli straffbare. Hva tror Gerhardsen en slik lovendring vil gjøre med den frie samfunnsdebatten som er nødvendig for demokratiet?
Gerhardsen frykter en nedkjølingseffekt. Det er det all grunn til når straffeloven kommer inn i bildet. Den som risikerer å få både en sviende bot og det stigma en fellende dom medfører, mister lett lysten til å ytre seg.

Ytringer som at biologisk kjønn er uforanderlig, transseksualitet har med psykiatri å gjøre, og at transkjønnede kvinner ikke bør få bruke dametoaletter eller -garderober eller delta i kvinneidrett, oppleves av mange transpersoner som en trussel mot deres identitet og eksistens. Slike ytringer er potensielt straffbare etter § 185 hvis den også verner transpersoner.

Som medlem av den nye ytringsfrihetskommisjonen bør Gerhardsen klargjøre sitt syn på ytringsfrihetens juridiske grenser. Ser hun det prob­­lematiske med § 185, som kan komme til å ramme også «transfobi»?

DEBATT: Flere tog, ikke flere direktører