Idrettsrådet og de priviligerte klubbene

DEBATT: Vi har tro på at Stavanger vil utvikle seg videre på idrettsfronten både i topp og bredde med idrettsglede for enda flere.

Av Arne Thorsen-Eie, daglig leder Idrettsrådet i Stavanger og Jørn Nielsen, styreleder Idrettsrådet i Stavanger. 

Idrettsrådet har i innlegget til Arild Michelsen 06.12.19 med overskriften «Idrettsrådet prioriterer de privilegerte klubbene» blitt klart og tydelig kritisert for våre meninger. Først av alt liker vi klare og tydelige meninger både fra våre egne: idrettslagene, og alle andre som ønsker å si oss noe. Dernest syns vi det er beklagelig at det i dette innlegget fremstilles som at det er et innlegg fra Stavanger Karateklubb v/Arild Michelsen. 

LES OGSÅ: «Idrettsrådet sloss for de privilegerte klubbene»

Arild Michelsen har ingen verv i Stavanger Karateklubb og de meninger som Michelsen kommer med er hans private meninger. Tekst og bilder bærer preg av at Michelsen gjør seg til talsmann for de små idrettslagene generelt og Stavanger Karateklubb spesielt.

Det er da også her betimelig å si at Stavanger Karateklubb og Idrettsrådet har et meget godt samarbeid og at Stavanger Karateklubb ikke stiller seg bak Michelsens meninger – noe som er nylig bekreftet av sittende ledelse i idrettslaget. 

Michelsen er i sin fulle rett til å mene det han vil, likeså vil vi kommentere Michelsens meninger. Han kritiserer oss for at vi hjelper/prioriterer noen få store idrettslag som har ansatte og/eller som driver idrettens fritidsordning (IFO). Mener Michelsen at vi ikke skal hjelpe de store idrettslagene på grunn av størrelsen? Kjenner Michelsen til disse idrettslagene, hvordan de arbeider og hvilke utfordringer de har?

Idrettsrådet har fremmet sitt syn i forhold til ordningen om tilskudd til barne- og ungdomssekretærer i lag/foreninger. Det er 36 idrettslag (og 32 andre organisasjoner) i Stavanger som fikk støtte i 2019. Det er disse Michelsen omtaler som «de få privilegerte». Vi overlater til hver enkelt å bedømme om dette er få.

Uansett så vil det enkelte idrettslaget merke veldig godt om ordningen tas vekk, hvilket er gjeldende forslag vedtatt i formannskapet. Den videre og endelige behandling og vedtak skjer i kommunestyret 16. desember. Vi snakker om en støtte som i 2019 var 100.000 kroner for en 100 prosent stilling og som er foreslått kuttet til 43.000 i 2020 og videre avvikles i 2021.

Idrettsrådet mener sammen med de andre barne- og ungdomsforeningene i Stavanger (BUK) at dette har vært en svært viktig ordning for å styrke frivilligheten. Det er spesielt mange store idrettslag i Stavanger og det foregår konstant aktivitet. Det er nærmest påkrevd med profesjonelt ansatte når det blir så mange som skal organiseres. Det skal rapporteres, hentes inn penger, følge opp trenere og øvrige tillitsvalgte, sette opp treningskabaler, svare på en rekke spørsmål fra en stadig krevende og forlangende foreldregenerasjon ++.

I tillegg er det et ønske fra kommunen og samfunnet ellers at det drives målrettet integreringsarbeid og inkludering av alle som har behov for ekstra hjelp for å kunne delta. For noen idrettslag hadde det raknet fullstendig om det ikke fantes en ansattressurs. 

Vi er gode på inkluderingsarbeid i Stavanger og jeg er helt overbevist om at ansattresurs i idrettslag har fremmet dette arbeidet. Det er da også viktig å påpeke at mange små idrettslag også gjøre en fantastisk jobb her. JA, Michelsen! Disse idrettslagene er privilegerte i den forstand at de har en stor medlemsmasse som ønsker å være medlem i klubben deres som medfører masse arbeid. 

Hvilke idrettslag som er privilegerte i den forstand at de har det bedre enn andre, har ingenting med størrelsen å gjøre. 
Denne tilskuddsordningen er Stavanger kommune alene om å ha. Det er vi stolte av, og det har stimulert til at flere har våget å ta skrittet med å ansette folk – noe vi ønsker. Det er ingenting som tyder på at dugnadsarbeidet i disse idrettslagene synker, det er heller det motsatte som skjer da den ansattes jobb i stor grad handler om å være en administrator for dugnadsarbeidet, noe som igjen gjør at det blir lettere å bidra med dugnad.

Michelsen viser til at den nye politiske ledelsen vil at midlene skal komme flere idrettslag til gode. Problemet er at det i forhold til disse midlene er foreslått kutt, ikke omdisponering – da blir det jo ikke noe å fordele til noe/noen.  

Michelsen argumenterer like mye for tilskudd til store som for små idrettslag uten å vite det. Michelsen mener også at de små klubbene får lite i driftstilskudd og lite i anleggstilskudd.  
Vi kan opplyse om at de små idrettslagene får forholdsmessig akkurat det samme som de store, det tar excel-arket seg av og det ligger helt transparent for alle som ønsker å sjekke. 

Når det gjelder anleggstilskuddet så mottar både store og små idrettslag dette tilskuddet hvis de eier eller leier et anlegg. Hva det enkelte idrettslaget får er knyttet til anlegget og ikke til antall medlemmer.
Vi kan være enige om at disse tilskuddsordningene bør være større, men da må det finnes penger for å gjøre dem større – det ligger ikke i forslagene. 

Med god hjelp av journalisten i et oppslag i RA, så er det forståelig at det oppfattes dithen at vi kjemper mot gratis SFO. Det som er poenget vårt er at et gratis tilbud utfordrer idrettslagene som ikke har mulighet til å tilby sin idrettsfritidsordning (IFO) gratis. 

LES OGSÅ: Idretten samlet seg i protest mot flertallspartiene

Barna er det kjæreste foreldre har, derfor velger de det de mener er best for dem. Mange velger da IFO, eller IFO i kombinasjon med SFO for eksempel. 3+2 dager. Det må jo bety at idrettslagene leverer kvalitet til en svært kvalitets- og prisbevisst foreldregenerasjon. Når det blir gratis SFO i skolen vil en fort få noen foreldre som baserer sitt valg langt mer på pris enn kvalitet – er dette en ønskelig politikk? 

De med minst råd er da mest utsatt for å ikke kunne gå på IFO sammen med sine venner. Det er også slik at denne ordningen er foreslått for 1. klassetrinn. Dette trinnet har mindre deltagere i IFO enn høyere klassetrinn – er det tenkt at ordningen skal utvides så vil alvorlighetsgraden øke. 

De fleste idrettslag som har IFO går med overskudd. Samtidig er de konkurransedyktige i forhold til SFO. Vi syns det er helt strålende at idrettslagene kan tjene penger på det idrettslagene virkelig kan – drive aktivitet i stedet for å selge bomullsokker og doruller. 

Vi har sendt en bekymringsmelding der vi er usikre på hvordan dette vil slå ut – det mener vi er viktig og definitivt vår oppgave som rådgivende organ å formidle. Vi henter nå inn tallene for å vite hvor mange vi snakker om. Kan en løsning være å gi de idrettslagene som har 1. klassinger en hodestøtte, slik at idrettslagene også kan tilby dette gratis? Hvis ikke dette skjer kan jo dette fort tolkes dithen at det er viktigere å gå på skolens SFO enn på idrettens IFO. 
Isolert sett hadde jo ingenting vært bedre om begge tiltakene var gratis slik at det ikke var noen begrensing for deltagelse pga. økonomi.

Vi tror at alle er tjent med at begge tilbudene får leve skulder ved skulder på noenlunde like vilkår.

I denne budsjettrunden var det innarbeidede ordninger som ble utfordret av den nye posisjonen. Disse ordningene slo først og fremst inn på de idrettslagene som har ansatte og/eller de idrettslagene som driver IFO. Det er da helt naturlig at det er disse som nå er i fokus. Neste gang kan det være de små som er i fokus. Vi får bare håpe det da er med positivt fortegn. 

Michelsen ber Idrettsrådet løfte blikket og overvinne nærsyntheten og se dette i et større samfunns- og idrettsperspektiv. Ja, vi er nærsynte, både styreleder og daglig leder. Vi har tatt konsekvensen og korrigert med henholdsvis briller og linser. 

Vi tror med fordel Michelsen heller kunne sjekke dybdesynet sitt og senket blikket ned på dem, etter hans mening, få og privilegerte idrettslagene som gjør en fantastisk jobb hver eneste dag sammen med alle de andre store og små idrettslagene. 

Når det gjelder å se dette i et samfunns- og idrettsperspektiv, så mener vi det er akkurat det vi gjør og det vi forsøker å forklare i dette innlegget. 

Ellers så er det på sin plass å si at vi også er i god dialog med Stavanger kommunes politikere og det er – og skal være – respekt for ulike meninger. Vi har tro på at Stavanger vil utvikle seg videre på idrettsfronten både i topp og bredde med idrettsglede for enda flere. 

Hurra for alle idrettslag og andre lag og organisasjoner som er en uvurderlig ressurs for politikerne for å få gjennom sine målsettinger.  Vi håper og tror at det blir positive endringer i budsjettet som skal vedtas 16. desember.